Velferdsgeneratoren - Fornybarnæringens ringvirkninger i samfunnet

Fornybarnæringen består av selskaper som produserer, overfører og selger fornybar kraft. Den skaper velferd i Norge på to viktige måter:

• Direkte og indirekte sysselsetting:
  Fornybarnæringen sysselsetter totalt 60 000 personer over hele landet. Av disse er 17 000 direkte sysselsatt i næringen, mens ytterligere 43 000 arbeidsplasser skapes gjennom kjøp av varer og tjenester i privat sektor.
• Offentlig velferd:
  I 2022 bidro fornybarnæringen med 150 milliarder kroner til offentlige budsjetter i form av skatt og utbytte. Av dette gikk 130 milliarder kroner til staten og 20 milliarder kroner til kommuner og fylker.

Hver sysselsatt i fornybarsektoren bidrar til 2–3 arbeidsplasser i økosystemet rundt
næringen. Dette inkluderer arbeidsplasser hos leverandører og underleverandører (indirekte virkninger) samt i øvrig privat sektor gjennom økt kjøpekraft (induserte virkninger). 

Dersom tempoet i utbyggingen av fornybar energi øker, vil også ringvirkningene fra
næringen øke, særlig gjennom økt aktivitet i bygg- og anleggsfasen. Skatteinntektene fra fornybarnæringen bidrar til å finansiere offentlige tjenester, som igjen sysselsetter mange mennesker.

Det er imidlertid viktig å påpeke at offentlige inntekter fra næringen varierer med
strømprisene. For eksempel bidro fornybarnæringen i 2018 med 69 milliarder kroner
til offentlige inntekter, fordelt på 55 milliarder kroner til staten og 14 milliarder kroner til kommuner og fylker. Selv om dette er lavere enn tallene for 2022, representerer det fortsatt et betydelig bidrag til velferd og andre samfunnsnyttige formål. 

Fornybar Norge mener at de ekstraordinært høye skatteinntektene i 2022 illustrerer et viktig poeng: Beskatningen av kraftproduksjon i Norge er innrettet slik at befolkningen nyter godt av kraftressursene, også i perioder med høy strømpris, gjennom økte offentlige inntekter.

Ringvirkningsanalysen fra Vista har ikke vurdert hvilke ringvirkninger fornybarnæringen skaper gjennom de langsiktige kraftavtalene som tilbys industrien. Fornybar Norge har imidlertid lagt til informasjon om industrien og utbredelsen av slike kontrakter.

Denne rapporten er skrevet av Fornybar Norge. Tallene for ringvirkninger er hovedsakelig hentet fra et arbeid utført høsten 2024 av Vista Analyse ved Herman Ringdal, Magnus Digre Nord, Leif Grandum og Haakon Vennemo, på oppdrag fra Fornybar Norge. 

Flere av tallene i rapporten fra Vista er hentet fra 2022, som er siste tilgjengelige år. I de tilfeller der det finnes tall for 2023 er disse brukt. 2022 var et unntaksår i kraftsammenheng. Strømprisene var unormalt høye på grunn av gassmangel i Europa som følge av Russlands invasjon av Ukraina.

Figuren under illustrerer dette, ved å vise markedsprisen på strøm i NO2 (Sør- og Sørvest-Norge) fra januar 2022 til september 2024. Strømprisene i NO2 hadde i 2022 en topp på 450 euro/MWh (rundt 5 kr/ kWh). Gjennomsnittlig strømpris var rundt tre ganger høyere i 2022 enn i 2021 og 2023.

Selv om strømprisene gjorde et hopp i 2022, har dette i liten grad påvirket antall
sysselsatte i fornybarnæringen eller næringens lønnskostnader og investeringsnivå, ifølge ringvirkningsanalysen. Til tross for at næringens andel av den nasjonale verdiskapingen doblet seg fra 2020 til 2022, var andelen lønnskostnader, bruttoinvesteringer og produktinnsats samlet sett lavere i 2022 enn i 2020. Antall sysselsatte i næringen økte noe fra 2021 til 2022, men ikke så mye mer enn den gjennomsnittlige, årlige økningen i hele perioden fra 2018 til 2023 (se Figur 4). Overskuddene i 2022 var for mange selskaper ekstraordinære, men utbytte blir normalt utbetalt det påfølgende året, som i dette tilfellet blir 2023. Utbyttetallene i ringvirkningsanalysen er fra 2022.

Totalt var 17 372 personer ansatt i fornybarnæringen i Norge i 2023. Disse var fordelt på:

• 8 373 sysselsatte i kraftproduksjon (vannkraft, vindkraft osv.),
• 6 132 innen nett (distribusjon og overføring av elektrisitet), og
• 2 867 innen strømsalg (handel med elektrisitet).

Vannkraften står for rundt 90 prosent av kraftproduksjonen i Norge og står for det meste av sysselsettingen. I 2022 jobbet over 5 000 personer innen produksjon fra vannkraft, mens det jobber i underkant av 500 innen teknologier som vindkraft, biobrensel og andre former for produksjon av elektrisitet, viser tallene fra Vista Analyse.

Figuren under viser utviklingen i antall ansatte i næringen fra 2008 til 2023.

I 2008 sysselsatte sektoren nesten 14 000 personer. Dette tallet har nå steget med 30 prosent, til nesten 18 000. Ser man på enkeltnæringene, har antall sysselsatte innen:

• Kraftproduksjon gått noe ned, fra en topp på drøyt 7 000 i 2009, til rundt 6 100 i 2023.
• Nett økt fra rundt 5 300 til 8 400 i samme periode.
• Strømsalg mer enn doblet seg i perioden 2008-2023, fra litt over 1 300 til nesten 2 900.

De to neste figurene viser hvordan de sysselsatte i fornybarnæringen fordeler seg etter fylke. Begge figurene viser at fornybarnæringen er viktig i nær sagt alle landets fylker; både som følge av antall sysselsatte og/eller som andel av sysselsatte.

Fornybarnæringen er fastlandets mest produktive næring

Fornybarnæringens produktivitet avhenger av kraftprisen. Tall fra 2008 viser at den har vært Norges mest produktive fastlandsnæring.

I 2022 skapte den norske fornybarnæringen og deres ansatte 43 000 arbeidsplasser i Norge gjennom kjøp av varer og tjenester.

• To av tre av disse arbeidsplassene ble skapt gjennom at virksomhetene i
  fornybarnæringen kjøpte varer og tjenester fra leverandører, og ved at disse igjen kjøpte varer og tjenester fra sine underleverandører, osv.
• Én av tre arbeidsplasser ble skapt ved at de ansatte i fornybarnæringene brukte sin lønn til å kjøpe varer og tjenester.

Figur 7 viser hvordan disse arbeidsplassene fordeler seg på de ti viktigste sektorene, fordelt på kjøp av varer og tjenester fra næringen selv (lys søyle) og fra næringens ansatte (mørk søyle).

Fornybarnæringen er fastlandets mest produktive næring

Fornybarnæringens produktivitet avhenger av kraftprisen. Tall fra 2008 viser at
den har vært Norges mest produktive fastlandsnæring.

Bygging av ny, fornybar energiproduksjon og vedlikehold av eksisterende anlegg innebærer at deler må fraktes fra et sted til et annet. Nå fører vekst i fornybar energi til økende oppdragsmengde for et transportselskap i Bergen.

– Rundt 35 prosent av omsetningen vår er innen fornybar energi. All vår vekst de siste tre årene har skyldtes at vi har fått flere oppdrag innen denne sektoren, særlig innen landbasert vind, sier Per Atle Ådland, medeier og forretningsutvikler i transportselskapet Bergen Spesial.
– Vi transporterer vindturbin-komponenter, heisekraner og utfører vedlikeholdsoppdrag over hele Norge og Sverige, sier han.
Selskapet er basert i Bergen, men har også ansatte andre steder i Norden.
– Alle våre rundt 40 ansatte er sjåfører, men noen av dem har også teknisk bakgrunn eller er utdannet mekanikere. Rundt én fjerdedel av våre ansatte jobber i dag kun med oppdrag innen vindkraft, sier Ådland.
Ifølge ham har Bergen Spesial ambisjoner om en fortsatt økende oppdragsmengde innen fornybar energi, og ønsker seg flere oppdrag i Norge i tiden fremover.
– Vi ønsker å fortsette å vokse i fornybarmarkedet som en norsk leverandør, og håper at vi snart får bygget ut mer vindkraft i Norge. Vi tar nå mange oppdrag i Sverige. Hadde vi ikke gjort dette, så ville det ikke gått rundt, sier Ådland.

Energiomstillingen fører til rask vekst for liten Karmøy-bedrift

Utbygging av mer fornybar energi gjør at kraftproduksjonen blir mer desentralisert, og dermed trenger man mer strømnett. Økt etterspørsel etter kraftledninger fører for tiden til storstilt vekst for den lille bedriften Norcable på Karmøy.

– Rundt omkring i Europa fører utbyggingen av desentralisert, fornybar energiproduksjon til at det er behov for strømnett i alle retninger. Vi har allerede rundet 100 millioner kroner i omsetning i år, og vi har kontrakter verdt 170 millioner kroner for neste år, sier Bengt Haugland, daglig leder og grunnlegger av Norcable.

– Ved starten av 2024 hadde vi 12 ansatte, og det tallet har nå økt til 32. I 2025 regner vi med å ansette ti personer til, sier Haugland. Norcable lager kraftledninger og kabelkomponenter til ulike typer kabler, og holder for tiden på med å bygge en ny fabrikk på Haugaland næringspark. Selskapet ble etablert i 2017 og har kunder både i Norge og i flere andre europeiske land. I år står kunder i Tyskland for omtrent halvparten av selskapets omsetning. Et av de største prosjektene selskapet
jobber med for tiden er en sjøkabel mellom Irland og Frankrike, som skal brukes til å
transportere strøm mellom de to landene. Selve kabelen lages av Nexans, verdens
største kabelprodusent, og Norcable bistår med komponenter til denne.

– Den svake, norske kronen gjør at våre produkter blir billige for kunder i andre land,
og det er bra for oss. Krigen i Ukraina har fått rakettfart på energiomstillingen i  Europa, og nå ønsker alle å bygge ut mer fornybar energi for å redusere  avhengigheten av energiimport fra Russland, sier Haugland. 

– Kunder i Norge utgjorde inntil nylig kun en liten del av omsetningen vår. Men etter
at regjeringen i fjor vedtok at klima- og miljøhensyn som hovedregel må vektes med
minst 30 prosent i offentlige anskaffelser, har vi også begynt å vinne flere av Statnett sine anbud, sier han.

Kutter utslipp fra byggeplasser over hele Norge

Kverneland Energi har fornybarnæringen som største og viktigste kunde. Fra Time kommune på Jæren leverer selskapet ladeløsninger og batterier til bygge- og anleggsplasser over hele Norge.

Det gjør at lastebiler, gravemaskiner og annet tungt utstyr kan gå på strøm istedenfor
diesel, og bli utslippsfrie.

– Lynladingen vi tilbyr reduserer dieselforbruket på bygg- og anleggsplasser, og fører til kraftige utslippsreduksjoner. Rundt 80 prosent av oppdragsmengden vår er fra fornybarnæringen, sier Aksel Kverneland, daglig leder i Kverneland Energi.

Selskapet, som ble grunnlagt i 2017, har i dag 45 ansatte. De største kundene er energiselskapene Hafslund, Skagerrak Energi og Aneo.

– Vi skaper lokale arbeidsplasser, bruker kun lokal arbeidskraft og sponser fotball og kultur i nærområdet. Vi ønsker å fortsette med dette, og håper at politikerne fremover vil bli enda tøffere når det gjelder utslippskutt, sier Kverneland.

– Teknologien er moden, så det eneste som gjenstår er at politikerne gir marsjordre og krever bruk av nullutslippsløsninger på alle norske byggeplasser, sier han.

2022 hentet offentlig sektor inn om lag 150 milliarder kroner fra fornybarnæringen.
Disse pengene fordelte seg på rundt 130 milliarder kroner til staten og 20 milliarder kroner til kommunene. Nesten hver femte krone som staten og kommunene fikk inn i form av næringsskatter kom fra fornybarnæringen.

Fornybarnæringens bidrag til offentlig sektor i 2022: 150.000.000.000 kroner. Det tilsvarer:

• Inntektsskatt fra én million arbeidstakere
• Nesten halvparten av norsk oljepengebruk
• Hver tolvte krone i statsbudsjettet
• 130 mrd tilsvarer omtrent 50 000 kroner i skatt per husholdning i Norge.

Det betyr at fornybarnæringen i 2022 var en av Norges viktigste bidragsytere til offentlig velferd. Disse 150 milliarder kronene er penger som bidrar til å finansiere lærere, sykepleiere, leger og forskere over statlige og kommunale budsjetter. Til sammen skaper de offentlige inntektene fra fornybarnæringene nærmere 37 000 stillinger innen offentlig velferd.

En tilsvarende ringvirkningsanalyse utført av Vista Analyse i 2020 viste at fornybarnæringen bidro med 54,5 mrd til staten og 14 milliarder i inntekter til kommuner og fylkeskommuner i 2018. I antall sysselsatte i Norge som ringvirkning av fornybarnæringen var 23 027, hvor av 9 070 i staten og 13 947 i kommunene.

2018-tallene for offentlige inntekter er lavere enn 2022-tallene, men utgjør fortsatt et betydelig bidrag til statsbudsjettet. Det ble i 2018 bevilget totalt 52 milliarder kroner over statsbudsjettet til politiet og påtalemyndigheten, barnetrygden, kontantstøtten og jordbruksavtalen.

Statlige inntekter og velferd

Statens inntekter fra fornybarnæringen i 2022 var på over 120 milliarder
kroner. Dette var fordelt på følgende inntektskilder:

Totalt kunne staten sysselsette nesten 20 000 personer med disse inntektene. I tabellen under ser du hvordan disse arbeidsplassene kunne fordelte seg etter funksjon.

Kommunale inntekter og velferd

Kommunenes samlede inntekter fra fornybarnæringen i 2022 var på rundt 20 milliarder kroner. Figuren under viser hvordan disse pengene fordeler seg på ulike inntektskilder.

Den største enkeltinntekten til kommunene er verdien av konsesjonskraft. Dette beløp seg i 2022 til 7,6 milliarder kroner. 

For kommunene i Vestland utgjorde verdien av konsesjonskraft til sammen 2,6 milliarder kroner, mens for Viken utgjorde det rundt 1 mrd. kr. 

Av kommunenes 20 milliarder kroner i inntekter fra fornybarnæringen, kommer rundt én tredel fra utbytte som kommunene mottar som eiere av kraft- og nettselskaper. Kommunene mottok drøyt 6 milliarder kroner i utbytte i 2022. Oslo kommune mottok alene 1,5 milliarder kroner i utbytte i 2022. Kommunene i Rogaland mottok rundt 1 milliard kroner i utbytte, og det samme gjorde Vestland. I Agder mottok kommunene drøyt 700 millioner kroner i utbytte.

Kommunenes utbytter fra fornybarnæringen går tilbake til befolkningen, i form av penger brukt på velferd. Til sammen kan kommunenes inntekter fra fornybarnæringen finansiere rundt 17 000 ansatte. Fordeler man inntektene proporsjonalt med sektorenes andel av offentlige budsjetter kan kommunenes inntekter fra fornybarnæringen finansiere 9 000 ansatte i helse- og sosialtjenester, 4 600 i undervisning, og ytterlige 3 500 ansatte i administrasjon, samferdsel, eiendom og øvrige sektorer.

I figuren under kan du se hvor mange og hva slags stillinger som fornybarnæringen
finansierer i fylker og kommuner, fordelt per fylke.

Etablering av ny kraftproduksjon bidrar til å holde strømprisene nede, og fører til mange positive ringvirkninger for lokalsamfunnet og kommunen. Blant annet nye arbeidsplasser, høyere skatteinntekter og mer velferd til innbyggerne. '

Nye, lokale kraftprosjekter betyr nye lokale arbeidsplasser. Kraftverket må både bygges og drives av noen, og det betyr flere nye jobbmuligheter for folk som bor i nærheten.

Når kraftproduksjonen øker mer enn strømforbruket fører det til at strømprisene faller. Utbygging av ny kraftproduksjon kan derfor også bety flere jobbmuligheter for innbyggerne fordi det kan gjøre at nye bedrifter etablerer seg i området, eller at eksisterende selskaper utvider virksomheten sin. Etablering av nye kraftverk fører også til at vertskommunen får økte inntekter. Dette er inntekter som kan komme innbyggerne til gode i form av bedre skoler og barnehager, bedre fritidstilbud og en bedre eldreomsorg. En svært stor andel av den norske kraftproduksjonen er offentlig eid. Når en kommune er medeier i et kraftselskap, får den utbetalt utbytte når selskapet går med overskudd. 

Kraftproduksjon fører også til høye skatteinntekter til kommunen der kraftverket er lokalisert, og kan gi kraftkommunene flere millioner kroner ekstra å rutte med hvert år. 

Vindkraft 

De ulike fornybarteknologiene er underlagt ulike skatteregimer. Når det gjelder
vindkraft, kan kommunene regne med å få en gjennomsnittlig skatteinntekt per
vindturbin på 6-700 000 kroner i året, ifølge beregninger fra Fornybar Norge.

Et mellomstort vindkraftanlegg med 20 turbiner vil med dagens regler derfor gi
vertskommunen i snitt opp mot 12-14 millioner kroner i skatteinntekter hvert år. Dette regnestykket gjelder for vindkraftverk med turbiner på 5 MW, som er den turbinstørrelsen som er den mest vanlige i nye, landbaserte vindkraftverk i dag.

Skatteinntektene til vertskommunen blir større jo større vindkraftverket og dets
turbiner er. Enkelte utbyggere planlegger å bygge ut vindkraftverk med turbiner på 7
MW. For hver av disse vil vertskommunene få opptil én million kroner i året i
skatteinntekter.

Skatteinntektene til vertskommunene vil være høyere i begynnelsen av vindparkens
levetid og lavere mot slutten. Det skyldes at vindkraftverkene er underlagt
eiendomsskatt, som er basert på anleggets verdi og reduseres etter hvert som det blir eldre.

Vindkraftkommunene får også skatteinntekter fra vindkraftverkene i form av produksjonsavgift. Produksjonsavgiften beregnes ut ifra kraftproduksjonen, og
varierer derfor fra år til år. 

Solkraft

Når det gjelder solkraft, kan vertskommunene å få skatteinntekter via eiendomsskatten. Størrelsen på inntekten vil variere utfra anleggets verdi og hvilken skattesats kommunen har valgt.

Vannkraft

Størst skatteinntekter fra kraftproduksjonen får kommuner som har store vannkraftverk, altså vannkraftverk med en produksjonskapasitet på over 10 MW. For hver kilowattime strøm produsert ved et stort vannkraftverk, får vertskommunen mellom 3 og 4,2 øre i skatteinntekter. Det betyr at et vannkraftverk med en kapasitet å 30 MW vil gi vertskommunen 3-4 millioner kroner i skatteinntekter hvert år. 

For småkraftverk – altså vannkraftverk på under 10 MW – får kommunen
eiendomsskatt tilsvarende 2 øre i skatteinntekter per kilowattime strøm som er
produsert. I likhet med vindkraft vil skatteinntektene fra småkraftverk være høyere i begynnelsen av kraftverkets levetid, og deretter falle. I snitt vil et småkraftverk på 3
MW gi vertskommunen ca. 300 000 kr i skatteinntekter hvert år.

Konsesjonskraft

Kommuner som huser store vannkraftverk,får dessuten kraftinntekter ved at de kan
selge konsesjonskraft. Konsesjonskraft er en lovfestet rett for kraftkommuner til
å kjøpe om lag 10 prosent av forventet strømproduksjon til kostpris for et stort, ofte
eldre vannkraftanlegg. Kommunen kan deretter selge denne kraften videre på kraftbørsen, og differansen mellom spotprisen og konsesjonskraftprisen vil da gå rett i kommunekassa. Konsesjonskraftprisen fastsettes hvert år av Olje- og energidepartementet. I 2023 lå den på 11,77 øre/kWh14. Den gjennomsnittlige
strømprisen (spotpris) var mer enn seks ganger høyere, og resultatet var at
vannkraftkommunene kunne tjene 63 øre/kWh på salg av konsesjonskraft.
Det betyr at for hver kilowattime med vannkraft som ble produsert ved store
vannkraftverk i 2023, fikk vertskommunen 6,3 øre.

Den norske fornybarnæringen har gitt Norge en unik og rik tilgang på vannkraft og
etter hvert vindkraft. Energien har igjen gitt grunnlag for industribygging. 

Kraftforedlende industri sysselsetter i dag rundt 22 000 personer i Norge, og skapte i 2023 verdier for 68 milliarder kroner. I 2023 sto den  raftforedlende industrien for 15 prosent av all eksport fra fastlands-Norge. Det gjør denne delen av industrien til en av Norges viktigste eksportbransjer.

Den direkte effekten av industrien er de verdiene selskapene og deres ansatte produserer. Flere av selskapene står dessuten for en stor andel av arbeidsplassene i mange små lokalsamfunn. I 218 av landets 356 kommuner var den direkte eller indirekte verdiskapningen fra kraftforedlende industri i 2022 på over 50 millioner kroner. 

Ringvirkningsanalysen fra Vista har ikke tallfestet fornybarnæringens betydning
for industrien, men vi kan slå fast at den er svært viktig. Et eksempel på fornybarkraftens rolle i industrien er at over halvparten av all vindkraft (55 prosent) i dag selges gjennom langsiktige kontrakter til industrien, såkalte PPA-er. Disse avtalene gir kraftprodusentene en stabil, langsiktig og forutsigbar inntekt, samtidig som kjøperne sikres en stabil og konkurransedyktig kraftpris.

De to største PPA-kundene i Norge er industrigigantene Alcoa (34 prosent)
og Hydro (31 prosent). Deretter følger Telenor med åtte prosent, mens Google
og Meta hver har PPA-er for fem prosent. Industrikonsernet Eramet står for fire
prosent.

Statkraft, som er Norges største produsent av vannkraft, selger omtrent en tredjedel av sin kraftproduksjon på langsiktige kontrakter. Norske industrikunder stod i 2022 for litt over halvparten av Statkrafts langsiktige kraftkjøpsavtaler.

Beregning av ringvirkninger er gjennomført med Vistas ringvirkningsmodell VISTA-VIRKNING som beregner:

• Indirekte virkninger – effekter som oppstår gjennom etterspørsel av varer og tjenester fra fornybarnæringen til sine leverandører, som igjen etterspør varer og tjenester fra sine leverandører osv.
• Induserte virkninger – også kalt konsumvirkninger – som oppstår ved at sysselsatte og eiere i fornybarnæringen, hos leverandører og underleverandører etterspør varer og tjenester i økonomien som følge av at de opptjener inntekt.

Sammenlikningsgrunnlaget i studien er et tankeeksperiment der fornybarnæringen ikke fantes. Det ville gjøre at næringens produksjon og arbeidsplasser forsvant, sammen med produksjon og arbeidsplasser i leverende næringer. Private og offentlige inntekter ville gått ned, og dermed evnen til å sysselsette både i offentlig og privat sektor. Vårt tankeeksperiment følger standard metodikk i ringvirkningsanalyser, og viser til bruttovirkninger. Dette står i motsetning til klassiske samfunnsøkonomiske analyser, som gjerne ser på nettovirkninger, hvor arbeidskraft og ressurser
knyttet til fornybarnæringen (delvis) ville blitt tatt opp av andre næringer om den forsvant.

VISTA-VIRKNING er bygget opp rundt kryssløpstabellen for 2019. Siste tilgjengelige kryssløpstabell gjelder for 2021. Vista mener 2019 bedre representerer hvordan den norske økonomien henger sammen enn pandemiårene 2020 og 2021. Som inndata i modellen benyttes statistikk for drifts-og investeringsutgifter, samt sysselsetting, for Elektrisitet-, damp- og varmtvannsforsyning (Vista regner at fornybarnæringen utgjør 97 pst av denne kategorien), Tallene for 2022 er basert på statistikk over produksjon og varekjøp fra SSB. Impulsen som kommer fra driftsutgiftene fordeles på de andre næringene ved hjelp av kryssløpstabellen for 2021 for næringen elektrisitet-, damp og varmtvannsforsyning. Vista bruker statistikk for investeringsutgifter som er fordelt etter formål, og antar samme importandel innenfor hvert formål/næring som for kjøp av varer og tjenester i kryssløpstabellene. Virkninger som skapes av inntekter til det offentlige fra fornybarnæringen VISTAVIRKNING beregner konsumvirkninger som oppstår som en følge av privat inntektsopptjening og konsum i fornybarnæringen, hos leverandører og underleverandører, samt fra skatteinntekter på
denne inntektsopptjeningen. Ettersom fornybarnæringen bidrar med særegne, offentlige inntekter gjennom særegne skatter, avgifter og offentlig eierskap, vises analysen hvordan disse inntektene kan bidra til sysselsetting i offentlig forvaltning. I beregningen av disse tas det utgangspunkt i at stat og kommuner/fylkeskommuner har visse driftsutgifter per næring/formål og at det er et visst antall sysselsatte innenfor hver av disse i offentlig forvaltning. Hver sysselsatt i offentlig forvaltning
representerer dermed tjenesten han/hun tilbyr. Som eksempel tar man alle driftsutgiftene i en barnehage og deler på antall sysselsatte i den barnehagen. På den måten sier resultatene noe om hvor mange barnehageplasser inntektene fra offentlig sektor kan finansiere, ekskl. investeringskostnader. Vista tar utgangspunkt i at de offentlige inntektene fra fornybarnæringen utgjør en viss prosent av hver kommune/fylkeskommune og statens samlede driftsutgifter. Denne andelen
blir multiplisert med antall sysselsatte per krone driftsutgifter for hvert formål.

Denne rapporten inkluderer også tall som Fornybar Norge har hentet fra andre kilder enn Vistas ringvirkningsanalyse, for eksempel statsbudsjettet. Avsnittet om kraftforedlende industri er ikke en del av ringvirkningsanalysen fra Vista Analyse.