Strømprisutvalget har trukket fram økt produksjon av fornybar energi som det viktigste vi kan gjøre, sammen med energieffektivisering, for å sikre oss mot fremtidige strømpriskriser.
I den norske kraftmiksen har vi ulike fornybare energiteknologier som utfyller hverandre godt. Internasjonalt spiller kjernekraft en viktig rolle for å nå nullutslippssamfunnet, men i overskuelig fremtid er det innen fornybar energi Norge har sine største komparative fortrinn, og hvor potensialet for ny verdiskaping er størst. Fornybar Norge ønsker mer kunnskap om kjernekraft velkommen, særlig i lys av den tilspissede norske debatten. Vi er i den sammenheng positive til en offentlig utredning ledet av uavhengige og faglig kompetente eksperter.
Vannkraften utgjør størstedelen av norsk strømproduksjon, og siden veldig mye av den er regulerbar, bidrar den med verdifull fleksibilitet. Disse egenskapene vil bli stadig viktigere fremover.
Vindkraft på land er den billigste måten å bygge ny fornybar energi på, og bidrar til å støtte industriens behov for konkurransedyktige strømpriser gjennom kraftkjøpsavtaler.
Når det kommer mye variabel vindkraft inn i systemet, gir det oss også mulighet til å spare de verdifulle vannmagasinene våre, slik at vi kan produsere mye vannkraft ved en senere anledning, når vi virkelig trenger den. Det er god ressursforvaltning.
Med en dobling av installert effekt bare i 2023, ser vi også en rask vekst i norsk solkraft, riktignok fra et lavt utgangspunkt. Solkraft kan bidra til en betydelig utbygging av ny fornybar kraft innen 2030 på boligtak, offentlige bygg og næringsbygg. I tillegg vil gode prosjekter for bakkemontert sol kunne bygges ut raskt og fleksibelt. Stortinget har et ambisiøst mål om at Norge skal ha 8 TWh med solkraft i 2030, og det er ingen tvil om at potensialet for solkraft er stort her i landet.
Til tross for dette utgangspunktet, med et godt samspill mellom fornybare energiteknologier, styrer vi mot en strammere kraftbalanse. En rekke sentrale aktører som Statnett, NVE og Miljødirektoratet, LO/NHO og Energikommisjonen bruker ulike tall, men sier det samme: Vi trenger mye ny kraftproduksjon fram mot 2030.
Derfor er det et paradoks at investeringsnivået for fornybar energi har gått ned i Norge de seneste årene. Skattesystemet må innrettes slik at det ikke hindrer investeringer i fornybar energi, samtidig som en rettmessig andel av verdiskapingen også må komme fellesskapet og vertskommunene til gode.
Siden vi publiserte vårt forrige veikart i 2023, har både høyprisbidraget blitt fjernet og vindkraftskatten justert. Dette har bidratt til å utløse store investeringsplaner hos mange av de store kraftselskapene. Vi ser dermed konkret at politikk virker.
Tilsvarende investeringsplaner ser vi for meldte og omsøkte solparker, i tillegg til planer for å bygge ut sol på næringsbygg i hele Norge. Ytterligere forbedringer i rammevilkår vil føre til mer investeringer.
I kjølvannet av nettopp høyprisbidraget og grunnrenteskatt for landvind så vi imidlertid at investortilliten til Norge ble svekket. Det er avgjørende at denne tilliten gjenreises, slik at Norge forblir et attraktivt land å investere i. Hele fornybarnæringen er avhengig av finansiell løfteevne, og det må være mulig å regne hjem investeringer. Den grønne omstillingen kan i det lange løp ikke ha rød bunnlinje.
I EU og europeiske land har de satt i gang kraftfulle tiltak for at energi skal være sikker, bærekraftig og med konkurransedyktige priser. Norge har på sin side store komparative fortrinn og god tilgang på rimelige, fornybare energiressurser. Å utnytte dette best mulig vil styrke kraftbalansen. Dette vil være viktig for industri og næringsliv som ønsker å etablere seg i Norge, og for gjennomføring av elektrifisering og klimatiltak.
Fornybar Norge ønsker:
- Energipolitikk som henger tydelig sammen med både klima- og næringspolitikk, og som dermed trekker i samme retning slik at politiske mål som krever mer kraft innfris.
- En reversering i økningen i grunnrenteskatten på vannkraft fra 45 til 37 prosent. Økningen som ble gjort i 2022 kan føre til at ønskede oppgraderinger og utbygginger blir nedskalert eller ikke gjennomført. Den medfører også at staten får en større del inntektene fra vannkraften, på bekostning av kommunale eiere.
- At investeringer som er lønnsomme før skatt, også er lønnsomme etter skatt og at det finnes tilstrekkelige lokale kompensasjonsordninger. Dette betyr blant annet at alle relevante kostnader, herunder grunn- og falleie og kompensasjon til andre interessenter, gjøres fradragsberettiget i grunnlaget for grunnrenteskatten.
- Flere tiltak for å bidra til realiseringen av Stortingets ambisjon om 8 TWh solkraft i 2030, deriblant å gjøre det enklere å dele solstrøm mellom bygninger, bedre støtteordninger fra Enova og regulering som legger til rette for egenproduksjon på bygg med områdeløsninger og energisamfunn.
- At eventuelle endringer i skattesystemet kun må gjøres etter grundige utredninger og høringer, og forankres i brede politiske forlik. Dette er særlig viktig for å sikre investortillit internasjonalt.
- Politikk som bidrar med nødvendig risikoavlastning for de første havvindprosjektene på norsk sokkel.
I dag er saksbehandlingstiden for søknader om konsesjon til ny kraftproduksjon og nytt strømnett svært lang. For vindkraft på land er behandlingstiden i snitt over fem år.
For nye, store vannkraftanlegg er behandlingstiden over sju år. Nye, store kraftlinjer tar enda lengre tid.xiii Dette er kanskje den største flaskehalsen for å få realisert ny og nødvendig kraftproduksjon og for å nå klimamål. Vi risikerer også at industri og næringsliv flytter til land med mer aktiv politikk på dette området.
Fornybar Norge mener en langt mer effektiv konsesjonsbehandling er mulig. Det er imidlertid viktig at effektiviseringene gjøres uten at det går på bekostning av grundighet i konsesjonsbehandling, gode miljøundersøkelser, høringer eller klageadganger.
Fornybar Norge ønsker:
- Tilstrekkelig saksbehandlingskapasitet hos konsesjonsmyndigheter som NVE, Energidepartementet og kommuner for å ivareta hensynet til både effektivitet og kvalitet.
- Tydelige styringssignaler fra regjeringen til etater og direktorater for å ivareta behovet for mer fornybar energi i arealpolitikken, og redusere målkonflikter og innsigelser. Rask avklaring av klager og innsigelser må gis høy, politisk prioritet.
- Bedre samordning av prosesser etter plan- og bygningsloven og energiloven for landvind, og eventuelt også for bakkemontert solkraft, blant annet ved at NVE koordinerer høringer og sikrer et felles konsekvensutredningsprogram.
- Kommunal saksbehandling av solkraft under 5 MW, i tråd med NVEs anbefaling, og 10 MW for nedbygde arealer i tråd med Stortingets vedtak. Utredning av hvorvidt tilsvarende grense kan benyttes for kommunal saksbehandling av nærvind.
- Samordning av tillatelser etter sektorlovgivning fra etater som Mattilsynet, Luftfartstilsynet og Miljødirektoratet med NVEs konsesjonsprosesser, og at de i størst mulig grad gis av NVE.
- Innføring av tidsfrister for saksbehandlingen sammen med omforente fremdriftsplaner med søkerne. Dette bør inkludere rask tildeling av saksbehandler og frister for de ulike trinnene i konsesjonsprosessen.
- Opptrapping av digitaliseringen av konsesjonssystemet slik at informasjonsflyt blir enklere, og at det blir mulig for både utviklere og myndigheter å jobbe parallelt. NVE bør også tilby lett tilgjengelig veiledning om prosesser til utviklere, kommuner og andre berørte parter.
Fornybar Norge skal:
- Sammen med medlemmene bidra til å redusere unødvendig tidsbruk i konsesjonsprosessene. Dette innebærer å holde tidsfrister gitt i fremdriftsplan med NVE, samt utarbeide søknader med et godt grunnarbeid overfor interessenter og med gode utredninger.