Bakgrunn:
Det norske strømnettet består av Transmisjonsnettet, som er «motorveien» i strømnettet og som binder sammen landet i et 12 000 kilometer langt høysp¬ent ledningsnett, vanligvis på 300 til 420 kilovolt (kV), og Distribusjonsnettet på om lag 344 000 km, eid av lokale og regionale nettselskaper med både høyspenning- og lavspenningsnett.
Utfordringen:
Strømnettet er bindeleddet mellom de som produserer strøm og de som forbruker strøm. Strømnettet er derfor en forutsetning for energiproduksjon, klimatiltak som elektrifisering, industri og tilgang på strøm til øvrig næringsliv og forbrukere.
Det har blitt mer og mer tydelig at det norske transmisjonsnettet ikke er bygget for de behovene som vokser fram med det grønne skiftet: Nord-Norge trenger 3 000 megawatt (MW), men Statnett har kun under halvparten tilgjengelig. Vestfold og Telemark trenger 3 000 til 4 000 MW, og Statnett har under en tiendedel tilgjengelig. Oslo, Akershus og Østfold har behov for å koble til nytt forbruk på 1 000 MW, men Statnett har bare en femtedel klart. Høsten 2023 skrev E24 at nettselskapene Elvia og Lede derfor har varslet sine kunder i Oslo, Akershus, Østfold samt Vestfold og Telemark om at det ikke er mulig å sette av noe mer forbrukskapasitet i nettet før i 2035. Tidligere har også mange aktører i Nord-Norge fått avslag på sine søknader. Den knappe kapasiteten i transmisjonsnettet gjør at de regionale nettselskapene heller ikke bygger ut sine distribusjonsnett. Selv om Statnett nå tar noe mer risiko og har hevet grensen for hva de skal godkjenne av tilknytninger hos underliggende nettselskaper, noe som gjør det enklere for mindre forbruk å få tilknytning, får ikke de store prosjektene strøm til sitt forbruk.
At Statnett nå ikke har tilstrekkelig kapasitet i transmisjonsnettet skyldes åpenbart at tempoet på - og omfanget av - det grønne skiftet, og det framtidige behovet for kraft og nett ikke er tydelig politisk kommunisert. Reguleringen bidrar også til etterslep. Nettselskapene bygger i dag nett ut fra gjeldende lovkrav om tilknytningsplikt til konkrete produsenter og forbrukere, og har siden 2019 hatt krav om at det skal skrives avtaler med konkrete kunder om anleggsbidrag. De kan i mindre grad bygge på bakgrunn av det behovet som følger av vedtatte politiske mål og ambisjoner i klima- og næringspolitikken.
Statnett varsler nå en opptrapping av de årlige investeringene, fra 7,5 milliarder i 2023 til 15 milliarder i 2027 (oppgraderinger og nybygginger), i deres systemutviklingsplan som ble lagt fram høsten 2023. Planen bygger på ti regionale områdeplaner. I systemutviklingsplanen skriver Statnett at «tiltakene på Vestlandet haster aller mest», men at det også er «særlig viktig med fremdrift fra Sørlandet til Østlandet via Grenlandsområdet (inkludert flere tiltak i Grenland, Vestfold og inn mot Oslo), fra Midt-Norge til Oslo via Sunndalsøra og Gudbrandsdalen (inkludert tiltak inn mot og internt i Stor-Oslo), Stor-Trondheim, Helgeland (Rana-området og til Sverige), og Finnmark (Skaidi til Hammerfest og østover mot Varangerbotn og Finland).
Løsningen:
Det er flere ting som politisk kan bidra til å løse de utfordringene som denne situasjonen innebærer. Kraft- og nettutbygginger blir lett politisk kontroversielle og gjenstand for stor debatt. Viktige politiske vedtak om kraft- og nettbygging bør derfor søkes oppnådd gjennom brede politiske forlik:
- Sett et mål for kapasiteten: Det må være et politisk vedtatt mål at strømnettet skal dimensjoneres for den strømmengden som kreves for å nå de norske industri- og klimamålene i 2030.
- Mer effektiv konsesjonsbehandling: Ordningen med konseptvalgutredning (KVU) i transmisjonsnettet må halvere tidsbruken. Evalueringen av KVU må prioriteres og kobles sammen med utarbeidelse av Statnett sine områdeplaner. Med digitalisering av hele prosessen med konsesjonsbehandling, forenklinger, flere hurtigspor, økt saksbehandlerkapasitet og større grad av parallelle prosesser i Energidepartementet, NVE og Statnett kan behandlingstiden kortes ned ytterligere. Til sammen kan disse grepene spare flere år med saksbehandling.
- Offentlig finansieringsordning: Strømnettet er finansiert av brukerne. Med økte investeringer på alle nettnivå fremover, samt behovet for tilrettelegging i forkant av etterspørsel etter forbruk, vil nettleien øke. For å øke samfunnsaksepten for bygging av nytt nett bør det etableres en offentlig finansieringsordning som demper en økende nettleie inntil nytt forbruk er tilknyttet.