Et fornybarvennlig skattesystem

Publisert

Bakgrunn

Omtrent halvparten av energien som brukes i Norge er fossil. Den må fases ut og erstattes av fornybar energi. Ifølge Miljødirektoratet trengs det 34 TWh med ny kraft for å nå klimamålet i 2030. Kraftbehovet til ny industri kommer i tillegg. Det betyr at det er et stort behov for investeringer i fornybar energi.

Investeringsbehov på 260 mrd innen 2030

Hvor stort investeringsbehovet er, kommer an på hvilket kraftbehov som legges til grunn. Det er det i stor grad de politiske ambisjonene innen klima og industri som avgjør.

Pareto Securities har beregnet at det vil kreve rundt 260 mrd i investeringer for å få opp 40 TWh i ny kraftproduksjon – et kraftbehov som blant andre Energikommisjonen har pekt på.    

Politikk virker

Skatt er en barriere mot investeringer i fornybar energi. I fjor høst ble det imidlertid gjort forbedringer i beskatningen av fornybar energi ved at høyprisavgiften ble avskaffet. I tillegg landet Stortinget spørsmålet om grunnrenteskatt på landvind på en god måte for nye anlegg. I ettertid har flere kraftselskaper signalisert nye investeringsplaner.

Nye forbedringer i skattepolitikken vil styrke fornybarnæringens investeringsevne ytterligere.

Forslag til politikk

Skattesystemet må være innrettet slik at det ikke hindrer investeringer i fornybar energi, samtidig som en rettmessig andel av verdiskapingen også kommer fellesskapet og vertskommunene til gode.

Fornybar Norge mener at grunnrenteskatten på vannkraft må settes tilbake fra 45 til 37 prosent. Satsøkningen som ble gjort i 2022 kan føre til at ønskede oppgraderinger og utbygginger blir nedskalert eller ikke gjennomført. Den medfører også at staten får en større del inntektene fra vannkraften, på bekostning av kommunale eiere.
I tillegg ber Fornybar Norge om at følgende mål legges til grunn for skattepolitikken:

  • Lønnsomhet: Investeringer som er lønnsomme før skatt, må være lønnsomme etter skatt og lokale kompensasjonsordninger. Dette betyr blant annet at alle relevante kostnader, herunder grunn- og falleie og kompensasjon til andre interessenter, gjøres fradragsberettiget i grunnlaget for grunnrenteskatten.
  • Kompensasjon til vertskommunene: Ordninger som kompenserer for lokale ulemper og bruk av lokale naturressurser må gå uavkortet til lokalsamfunnene med de faktiske inngrepene. Dette omfatter etter vårt syn blant annet ordninger som eiendomsskatt, naturressursskatt og produksjonsavgift for vindkraft.
  • Forutsigbarhet: Investeringer i fornybar energi krever langsiktighet. Endringer i skattesystemet må gjøres etter grundige utredninger og høringer, og forankres i brede politiske forlik.
Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:
Portrettbilde av Bård Standal.
Foto: Mann smiler.