Vindkraft og vannkraft – hånd i hånd gjennom det grønne skiftet

Norge er et vannkraftland. I dag kommer nesten 90 % av kraften vår fra vannkraft. I dag er de aller fleste vassdrag i Norge bygd ut eller vernet, så det er ikke så mye mer økt energiproduksjon å hente, men det er et potensial for økt effekt.

De siste årene har fallende kostnader ført til at vindkraft har blitt langt viktigere i Norge. Kombinasjonen av vindkraft og vannkraft gir oss et mer robust kraftsystem, da de utfyller hverandre.

Vannkraftens største fordel er at den er fleksibel. Ved å spare vann i magasiner kan vannkraftverk produsere når behovet er størst. Denne fleksibiliteten fungerer godt i samspill med vindkraften, som bare kan produsere når det blåser. Når det er mye vind kan vannkraften spare på vannet, mens den kan produsere når vindkraften ikke produserer. 

Variasjoner i tilsig 1958-2022

En økende andel vindkraft gjør også at kraftsystemet blir mer robust. Hvor mye vannkraft som kan produseres i et enkelt år avhenger av mengden nedbør. I grafen under kan man se at det er svært stor variasjon i tilsiget hvert år, altså mengden vann som kan brukes i kraftproduksjon i Norge. Faktisk var tilsiget nesten dobbelt så høyt i det våteste året, som i det tørreste. 

Vindkraftproduksjonen varierer mye fra time til time, men den varierer relativt lite fra år til år. Vannkraften og vindkraften er begge væravhengige, men på hver sin måte, og utfyller hverandre på en god måte. Vindkraften er uforutsigbar på kort sikt, men her kan vannkraften hjelpe med å dekke opp når det ikke blåser. Vannkraften varierer mellom år, og da hjelper vindkraften med å dekke opp i tørre år.

Forbruket er også høyest på vinteren, når tilsiget til vannkraftverkene er lavest. Det meste av vannet vi kan bruke på vinteren må vi altså ha spart fra sommeren og høsten. Vindkraftens produksjonsprofil samsvarer bedre med forbruket, ettersom det blåser mest på vinteren.