Fra industrieventyr til klimaløsning

Edison hadde ikke mer enn funnet opp glødelampen, før lyse hoder ved treforedlingsbedriften Laugstol Bruk i Skien fant ut at de kunne selge overskuddskraften sin til vanlige husholdninger. Dermed fikk Norges første private strømkunder lys i husene sine i 1885. Fem år senere fulgte Hammerfest etter og bygde landets første kommunale kraftverk, som blant annet sørget for elektrisk lys i gatene. Det skulle imidlertid gå 30 år til før flertallet av kommunene hadde bygget ut strømforsyning til innbyggerne sine.

Industripioneren Sam Eyde så tidlig potensialet i fossefallene, og sikret seg rettigheter til vannkraftutbygging i Telemark allerede i slutten av 1890-årene. Dette la grunnlaget for en eventyrlig industrivekst og etablering av selskaper som Elkem, Norsk Hydro og Borregaard. I 1911 ble verdens største daværende vannkraftverk satt i drift på Vemork for å gi strøm til kunstgjødselproduksjon på Rjukan. Mens den industrielle revolusjon andre steder i verden baserte seg på kull og olje, kunne Norge utvikle sin egen industri basert på utslippsfri og evigvarende vannkraft. En annen fordel med vannkraften var at den kunne produseres over hele landet – det var sjelden langt til nærmeste foss. Dermed vokste det frem industribedrifter og nye arbeidsplasser langs hele kysten, fra nord til sør.

Stortinget sørget tidlig for å sikre at vannkraftressursene skulle bli på norske hender, gjennom konsesjonslovene og den såkalte hjemfallsretten. Helt fra starten ble betydelige økonomiske gevinster fra vannkraftproduksjonen tilbakeført til storsamfunnet. I dag bidrar kraftselskapene årlig med rundt 50 milliarder kroner til fellesskapet, gjennom skatter, avgifter og utbytte til offentlige eiere. Syv av ti kroner på strømregningen går tilbake til drift av offentlige velferdstjenester. Vannkraften bidrar til verdiskaping og sysselsetting over hele landet, og legger fortsatt grunnlaget for betydelig industriell virksomhet i Norge. I nedbørsrike år gir den også betydelige eksportinntekter. De siste tre årene har AS Norge tjent over seks milliarder kroner samlet på kraftoverskuddet. Potensialet for videre utvikling er stort, samtidig som forbindelsene til utlandet sikrer oss kraftforsyning også i år med lite nedbør her hjemme.

Det unike med vannkraften, er fleksibiliteten. Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet. Det betyr at vi kan bruke av vannet når vi trenger det, og spare det når etterspørselen er lav. Denne regulerbarheten skiller vannkraften fra fornybarkilder som sol- og vindkraft, som det er bygget enormt mye av i Europa de senere årene. Når sola har gått ned og vinden løyer, kan vi tappe vann fra magasinene og tilby fleksibel fornybar kraft. Jo mer uregulerbar kraftproduksjon som bygges ut i Norge og Europa, dess viktigere blir den norske vannkraften. Alternativ balansekraft er i første rekke ineffektive, fossildrevne kraftverk

Klimaendringene er en stadig større trussel over hele kloden – også i Norge. Ifølge TNS Gallups klimabarometer for 2014, tror rundt halvparten av befolkningen at klimaendringer vil føre til mer flom, stormer, orkaner og ras. Frykten er doblet på ett år. En av fire mener de selv har sett konsekvenser av klimaendringer i egen kommune – mange har opplevd ekstremvær.

FNs klimapanel har gjort det klinkende klart: Skal vi unngå at kloden "koker over", må nær sagt alle menneskeskapte utslipp av klimagasser kuttes innen 2050. Ettersom størstedelen av utslippene kommer fra energisektoren, betyr det at vi trenger en fundamental omlegging av energibruken – av mange omtalt som "det grønne skiftet". Bruken av fossil energi må erstattes av utslippsfri energi, både innen industri, transport og oppvarming av bygg. Dette betyr at det må legges til rette for CO2-nøytrale energibærere som elektrisitet, fjernvarme, hydrogen og bioenergi. Muligheten til å transportere energi til brukere i store mengder og over store avstander, gjør elektrisitet spesielt godt egnet til å bidra til omstillingen. Norge er heldig stilt med 99 prosent fornybar strømproduksjon, men fortsatt kommer 40 prosent av den samlede energibruken vår fra fossile kilder. I Europa er bildet et helt annet, der brukes det fortsatt 80 prosent fossil energi. Etterspørselen etter vannkraft og annen fornybar energi vil utvilsomt øke i årene som kommer, samtidig som man utvikler mer energieffektiv teknologi og metoder for rensing av CO2-utslipp.

Den norske vannkraften har gitt oss lys, varme, opplevelser – og viktige industriarbeidsplasser – i over 100 år. Dersom vi forvalter ressursen riktig, vil den fortsatt skape store verdier for det norske samfunnet i nye 100 år. Også lenge etter at oljen og gassen har tatt slutt.