Spørsmål og svar om opprinnelsesgarantier og opprinnelsesmerket strøm

En opprinnelsesgaranti er et bevis på at en viss mengde strøm, 1 MWh, er produsert fra en spesifisert energikilde, i et gitt år. Opprinnelsesgarantiene er merket med informasjon som kjennetegner produksjonen. For eksempel er opprinnelsesgarantiene merket med hvilket kraftverk de stammer fra, hvor gammelt kraftverket er, og hvilken teknologi det er snakk om (for eksempel vannkraft eller vindkraft).

Opprinnelsesmerket strøm er strøm knyttet til en strømavtale der strømleverandøren kjøper opprinnelsesgarantier tilsvarende kundens strømforbruk.

Kraftproduksjon er en av verdens største utslippskilder. Kraftproduksjon kan baseres på fossile eller fornybare energikilder. Kunder ønsker å kjøpe, bruke og assosieres med fornybar strøm, men strømmen fra kraftverket til stikkontakten kan ikke spores fysisk. Hvis den kunne spores så ville det vært den beste løsningen, men som et godt alternativ så har man opprettet opprinnelsesgarantiordningen som sørger for at kundene kan vise sine preferanser, at fornybar kraftproduksjon blir mer konkurransedyktig og at en har et slags regnskap over hvilke megawattimer som har en ekstraverdi på grunn av sine fornybare og utslippsfrie egenskaper.

Bedrifter kan ha nytte av opprinnelsesmerket strøm for å kunne vise sin støtte og preferanse for fornybar kraftproduksjon. Videre kan de ha nytte av dokumentasjon på at det har blitt produsert fornybar kraftproduksjon tilsvarende eget forbruk. I tillegg vil bedrifter kunne ha nytte av dette i markedsføringssammenheng og som en sentral del av sine miljø- og klimarapporter. For eksempel velger mange å bruke opprinnelsesgarantier for å tilfredsstille kravene i klimarapporteringsstandarder som GHG-protokollen.

Privatpersoner kan ha nytte av opprinnelsesmerket strøm for å kunne vise sin støtte og preferanse for fornybar kraftproduksjon. Videre kan de ha nytte av dokumentasjon på at det har blitt produsert fornybar kraftproduksjon tilsvarende eget forbruk.

Nei, det er frivillig å kjøpe opprinnelsesmerket strøm. Ordningen er der for kunder som ønsker å øke etterspørselen etter en bestemt kraftproduksjon, for kunder som ønsker å dokumentere sin andel av fornybare kraftproduksjonen i strømnettet eller har behov for opprinnelsesmerket strøm til sine miljø- og klimarapporter.

En opprinnelsesgaranti er ikke en homogen vare. Opprinnelsesgarantier tilbys i markedet til ulike priser avhengig av type teknologi, alder, miljøkrav osv. Et vannkraftverk med strenge miljøkrav kan for eksempel være mer etterspurt enn et vannkraftverk med færre miljøkrav, som igjen gjør at prisen på det sistnevnte er lavere.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forvalter ordningen med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjoner i Norge. Statnett er utnevnt til registeransvarlig og har dermed ansvar for utstedelse av og transaksjoner med opprinnelsesgarantier i Norge. Statnett er medlem av AIB og følger EECS-reglene om opprinnelsesgarantier. Kravene i standarden har også betydning for NVEs utforming av varedeklarasjon for strømleverandører.

Varedeklarasjonen til NVE tar utgangspunkt i en oversikt over kraftkjøp med og uten opprinnelsesgarantier. Den viser hvordan strømmen i gjennomsnitt er produsert for kunder som har valgt å ikke kjøpe opprinnelsesgarantier. Beregningen skjer ved å ta summen av norsk, fornybar produksjon og trekke fra netto solgte opprinnelsesgarantier. Denne andelen erstattes med såkalt «gjennomsnittlig europeisk produksjonsmiks» – som vil være en blanding av fornybart, fossilt og kjernekraft. Varedeklarasjonen sier ikke noe om hva som rent fysisk leveres i stikkontakten din.

Strømforbruk har ingen direkte klimagassutslipp, men strømforbruk kan ha indirekte utslipp via kraftproduksjonen. Utslipp fra kraftproduksjon er regulert av EUs utslippsregime – ETS. Kullkraft og gasskraft må betale for sine utslipp gjennom kvotekjøp. Mange bedrifter og organisasjoner ser et behov for å rapportere på sine utslipp – både sine direkte og indirekte utslipp. Kravene til miljø- og klimarapportering er ikke lovfestet, men bestemmes av standarder, som f.eks. GHG-protokollen, som organisasjoner velger å slutte seg til. Mange bedrifter og organisasjoner bruker opprinnelsesgarantier for å dokumentere og rapportere miljø- og klimavirkningene forbundet med sine strømkjøp og sitt strømforbruk

De viktigste globale standardene for klimagassrapportering er utviklet av The Greenhouse Gas Protocol, GHG-P. «A Corporate Accounting and Reporting Standard" deler utslipp i tre hovedkategorier for bedrifter.

Standarden for bedrifter

1. Direkte utslipp
2. Indirekte utslipp fra energiforsyning, dvs. strøm og varme/kjøling.
3. Andre indirekte utslipp.

I henhold til denne standarden skal altså virksomheter først og fremst benytte opprinnelsesgarantier, eller andre markedsbaserte metoder, for å måle utslipp fra strømkjøpene sine. I tillegg skal virksomhetene rapportere på utslipp i henhold til lokasjonsbaserte metoder.

Opprinnelsesgarantiordningen er en kundebasert, frivillig ordning innført av EU. Norge sluttet seg til ordningen i 2006 som en del av det felles energimarkedet under EØS-avtalen. EU reviderer nå reglene for ordningen for tiden etter 2020. Energi Norge vil sammen med norske myndigheter bidra til å styrke og tydeliggjøre denne europeiske ordningen.

Elektronene flyter rundt i strømnettet, så vi kan ikke si noe om hva slags strøm man får ut av stikkontakten, uavhengig av om du kjøper opprinnelsesgarantier eller ikke. Hvis du ønsker å ha dokumentasjon på at det har blitt produsert fornybar kraftproduksjon tilsvarende eget forbruk, må du kjøpe opprinnelsesgarantier. Opprinnelsesgarantiene er finansiell informasjon som følger pengestrømmene i energimarkedet, ikke de fysiske strømmene i energisystemet. Dette er illustrert nedenfor:

Nei, flere industriaktører ønsker å lokalisere seg nærme et vannkraftverk eller en vindpark. Industriaktører må som alle andre kunder velge om de vil kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ordningen er frivillig. Hvis de ønsker å dokumentere sin andel av fornybare kraftproduksjonen i strømnettet, eller har behov for opprinnelsesmerket strøm til sine miljø- og klimarapporter, må de kjøpe opprinnelsesgarantier. I henhold til GHG-protokollen skal virksomheter først og fremst benytte opprinnelsesgarantier, eller andre markedsbaserte metoder, for å måle utslipp fra strømkjøpene sine. I tillegg skal virksomhetene rapportere på utslipp i henhold til lokasjonsbaserte metoder. Dermed får industriaktører frem både verdien fra lokasjon og opprinnelsesgarantiordningen. Industrietablering handler om en lang rekke rammebetingelser som trygg kraftforsyning, konkurransedyktige priser, skatt, arbeidsmarked, forvaltning osv.

Norge har hatt god tilgang på fornybar kraftproduksjon i mange år. Kravene til opprinnelse, fornybar energi og klimarapportering har kommet de siste tiårene og ført til en særnorsk diskusjon. Norge er en liten åpen økonomi, og vi må følge de samme spillereglene som våre konkurrenter og handelspartnere. Det er viktig at opprinnelsesgarantiordningen er tilgjengelig i Norge, og at vi ikke skaper en slags alternativ løsning i Norge som ikke er i harmoni med resten av Europa og verden. 

Inntektene fra opprinnelsesgarantier utgjør mellom 0,5 - 2 milliarder for norske kraftprodusenter som i stor grad eies av norske kommuner og staten. Norge har en stor andel av det europeiske markedet som er i vekst. Disse inntektene styrker konkurranseevnen til norsk fornybarnæring og skaper viktige inntekter til kommuner over hele Norge.

Dette er det nærmeste vi kommer en ordning for at kundene kan «velge» fornybar strøm. Kundene kan dokumentere sin andel av fornybare kraftproduksjonen i strømnettet eller bruke garantiene i sine miljø- og klimarapporter. Ordningen gjør også det mer attraktivt å investere i fornybar kraftproduksjon.

Elektrifisering sikrer at det ikke oppstår klimagassutslipp hos den som bruker energi. Det er bra for klimaet uavhengig av opprinnelsesgarantier. I tillegg oppnår vi bedre luftkvalitet og mer effektiv energibruk. Utslippene fra produksjon av energi er på sin side regulert gjennom EUs klimakvotesystem (ETS). Opprinnelsesgarantiene er en sentral del av bedrifters klimarapportering, men dette er frivillige standarder som bedriftene velger å følge, som f.eks. GHG-protokollen.