Fakta om opprinnelsesgarantier

Mor med to barn ser på en PC skjerm. Foto

Foto: Ivan Samkov/Pexels

Opprinnelsesgarantier gir kundene troverdig dokumentasjon for fornybar energi. Ordningen har slått rot i hele Europa - i mange næringer.

Bakgrunn

Internasjonalt er strømproduksjon en av verdens største utslippskilder. Produksjonen av strøm kan baseres på fossile eller fornybare energikilder. Kunder ønsker å kjøpe, bruke og assosieres med fornybar og utslippsfri strøm, men strømmen fra kraftverket til stikkontakten kan ikke spores fysisk. Løsningen er en europeisk ordning som heter opprinnelsesgarantiordningen. En opprinnelsesgaranti er et bevis på at en viss mengde strøm, 1 MWh, er produsert fra en spesifisert energikilde, i et gitt år. Opprinnelsesgarantiene er unike for hvert kraftverk og merket med informasjon som kjennetegner produksjonen. Kunder kan ha nytte av opprinnelsesmerket strøm for å kunne vise sin støtte og preferanse for fornybar kraftproduksjon. Videre kan de ha nytte av dokumentasjon på at det har blitt produsert fornybar kraftproduksjon tilsvarende eget forbruk. I tillegg vil bedrifter kunne ha nytte av dette i markedsføringssammenheng, i strømleveringsavtaler (PPA-avtaler o.l.) og som en sentral del av sine miljø- og klimarapporter. For eksempel velger mange å bruke opprinnelsesgarantier for å tilfredsstille kravene i klimarapporteringsstandarder som GHG-protokollen.

 

Hovedbudskap 
  • Opprinnelsesgarantier er Europas dokumentasjonsstandard for fornybar energi 
  • Fornybar strøm kan dessverre ikke spores. Alle fornybare strømprodusenter får dermed en opprinnelsesgaranti per enhet de produserer. Det sørger for at kunder kan få dokumentasjon på sitt kraftkjøp. 
  • Troverdig dokumentasjon på fornybar energi er helt sentralt i mange kraftavtaler, i bærekraftsrapportering og for å fremme fornybar strømproduksjon. 
  • EU styrker og utvider ordningen til hydrogen, biogass og fjernvarme.
  • Markedet vokser i Europa og Norge. I 2020 kjøpte norske kunder 33% flere opprinnelsesgarantier enn i 2019.  
Bakgrunn 
  • I Norge har vi har hatt god tilgang på fornybar strømproduksjon i mange år. På strømbørsen skiller ikke priskalkulasjonen mellom tilbud fra fossile eller fornybare strømprodusenter. De får den samme prisen. Opprinnelsesgarantiene sørger for å gjøre fornybare strømprodusenter mer konkurransedyktige.  
  • Ordningen ble etablert gjennom EUs første fornybardirektiv (2001), og Norge har deltatt siden 2006. Kundene skulle gis mer makt og innflytelse. Alle fornybare strømprodusenter får en unik opprinnelsesgaranti per enhet de produserer.  
  • Sommeren 2021 kom EUs Fit for 55. Opprinnelsesgarantiene skal spille en enda mer sentral rolle i kraftavtaler (PPA), i en ny merkeordning for grønne industriprodukter og for fornybart drivstoff (RFNBO), f.eks. grønt hydrogen 
  • Bedriftene trenger dokumentasjon og bevis for at de kjøper sin andel av den fornybare strømproduksjonen. Kundene, investorene, eierne og revisorene deres krever det. Bedriftene trenger til sine bærekraftsrapporter og kraftskjøpsavtaler (PPAer). Opprinnelsesgarantien er rett og slett "kvitteringen" på fornybarheten som bedriftene trenger i sine regnskap. 
  • Privatpersoner kan ha nytte av opprinnelsesmerket strøm for å kunne vise sin støtte og preferanse for fornybar kraftproduksjon. Ordningen gjør det mulig å kjøpe kraft fra vindkraft, solkraft eller vannkraft eller fra et bestemt kraftverk, eks. Lysebotn 2.
  • I Norge har vi en ganske særegen diskusjon om opprinnelsesgarantiene. Norge må forholde seg markedsutviklingen i Europa, EUs lovverk og de globale trendene. Norge kan ikke lage særnorske standarder. Det kan skade industrien og fornybarnæringen i Norge, og det kan bryte med EØS-avtalen. 
Eksempler 
  • Yara: -Opprinnelsesgarantiene er en vesentlig mekanisme i energimarkedet.  
  • Noen norske bedrifter som kjøper: Yara, Green Mountain, Orkla, Telenor, Elopak, Posten, BaneNOR, DNB og Lerøy 
  • Initiativet RE100 teller over 300 internasjonale selskaper som forplikter seg til å bl.a. kjøpe opprinnelsesmerket strøm. Blant selskapene er IKEA, Google, Microsoft, Apple, Facebook, H&M, HP og NIKE 
Profilbilde Camilla Vedeler