Fornybarnæringen ønsker å bygge et kraftsystem som legger til rette for utfasing av fossil energibruk i norsk industri og våre naboland. Foto: Tom Riis.
Økt bruk av kraft vil isolert sett alltid påvirke prisene, også når forbruket kommer i industrien. Kraftproduksjon må bygges ut i takt med etterspørselen. Og kraftkabler balanserer det hele, skriver Toini Løvseth i dette innlegget.
Flere industribedrifter skriver i Agderposten og Fædrelandsvennen at de er bekymret for priseffektene av den planlagte kraftkabelen mellom Norge og Skottland. Kabelen vil ifølge NVE gi en samfunnsøkonomisk gevinst på 8,5 milliarder kroner. Samtidig vil den kunne øke strømprisen med 1-3 øre per kilowattime. Det utgjør mellom 13 og 40 kroner i måneden for en vanlig husholdning.
Toini Løvseth, dirketør for marked i Energi Norge.
Industribedriftene viser en rørende omsorg for norske forbrukere, men glemmer å nevne at all økning i kraftforbruket isolert sett bidrar til høyere priser. Enten forbruket går til nye smelteverk, datasentre, batterifabrikker – eller til å kutte klimagassutslipp i Storbritannia. Akkurat nå har vi rekordlave strømpriser. De kommende årene er de ventet å øke, for så å falle i perioden 2025-2030.
Skal vi da slutte å utvikle norsk næringsliv og skape nye arbeidsplasser, i frykt for høye strømpriser? Nei, det ville være en dårlig og defensiv næringspolitikk og en ansvarsløs klimapolitikk. Tvert imot må vi hele tiden lete etter nye bruksområder for våre fornybare energiressurser, i trygg forvissning om at markedet vil levere den kraften som trengs for å holde prisene nede på et akseptabelt nivå.
Fornybarnæringen ønsker å bygge et kraftsystem som legger til rette for utfasing av fossil energibruk i norsk industri og våre naboland. De fleste markedsanalyser viser et fortsatt nordisk kraftoverskudd i 2040, hvis vi henter ut potensialet i energieffektivisering og skånsom utvikling av vann- og vindkraft. Men et velfungerende kraftmarked som bidrar til lavere klimagassutslipp, krever økt krafthandel med våre naboland. I motsatt fall forsvinner interessen for å investere i ny kraftproduksjon her hjemme. Det kan gi industrien en prisgevinst på kort sikt, men bremser den samlede verdiskapingen i Norge.
Vi vet at høy pris på CO2-utslipp treffer det nordiske kraftmarkedet, og medfører risiko for industrien. Men dette er en forbigående effekt, som vil avta i takt med at stadig mer fornybar energi bygges ut i Europa. I mellomtiden er CO2-kompensasjon for industrien et treffsikkert virkemiddel. Ordningen bør videreføres etter 2020. I tillegg står kraftprodusentene i kø for å tilby norsk industri langsiktige kraftavtaler til konkurransedyktig pris – ikke minst takket være nye vindkraftprosjekter.
Fornybarnæringen og industrien er gjensidig avhengig av hverandre. Kraftprodusentene trenger sine kunder, og kundene trenger trygge leveranser av fornybar energi. Skal vi skape nye, lønnsomme arbeidsplasser og øke verdiskapingen i Norge, må vi alle støtte opp om et velfungerende marked.
Toini Løvseth
direktør for marked
Energi Norge
(Først publisert i Agderposten og Fædrelandsvennen, januar 2020)
