Møte om Brexit og fremtidig energisamarbeid

Publisert

Mennesker rundt et bord i lyst rom. foto

Britiske og norske myndigheter og næringsliv samlet ved den norske ambassaden i London for å diskutere fremtidig energisamarbeid denne uken. Foto: Andrea Torjussen / Energi Norge.

Energi Norge arrangerte denne uken et dialogmøte mellom britiske og norske myndigheter og næringsliv. Temaet var fremtidig energisamarbeid etter Brexit.

Møtet ble avholdt ved den norske ambassaden i London i samarbeid med Energy UK og Statnett. På agendaen sto EØS-avtalen, EUs energipolitikk, britisk energipolitikk og kabler. Tilstede på møtet var den norske ambassadøren i London, og en rekke representanter fra britiske og norske myndigheter og næringsliv.

– På den britiske siden var det stor interesse for å høre om Norges forhold til EU gjennom EØS-avtalen, og da særlig i henhold til kraftmarkedet, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

Nødvendig markedsadgang 
Brexitmøte i London Brexitmøte i London

Administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

Ulseth ga de britiske representantene en god innføring i hvordan EØS-avtalen fungerer, samt hvordan energipolitikken som nå utvikles på EU-nivå påvirker Norge direkte.

– EØS-avtalen gir kraftnæringen en helt nødvendig markedsadgang. Men ettersom Norge ikke er medlem av unionen er vi avhengig av å være tidlig inn i prosessene og argumentere fra et europeisk perspektiv for å delta i utviklingen av lovverk på energiområdet.

Hensiktsmessige kabler

Fra norsk side var møtet også viktig for å gi en bedre forståelse for viktigheten av kraftsamarbeidet med Storbritannia etter Brexit. Mye av innholdet rundt Brexit er fortsatt usikkert, men det ble understreket fra britisk side at det jobbes for å beholde en klima- og energipolitikk nærmest på lik linje som i dag.

Statnett og National Grid Venture ga også deltakerne en oppdatering på arbeidet med kabelprosjektet North Sea Link mellom Norge og Storbritannia. Partene mener kabler vil gi gjensidige fordeler for begge land og er spesielt hensiktsmessig mellom to land med ulik produksjonsmiks. Hovedbudskapet var derfor at det bør arbeides for at man sikrer gode og forutsigbare rammevilkår for slike infrastrukturprosjekter også etter Brexit.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: