Forslaget innebærer bedre samordning av energisparingskrav, fornybarstøtte og klimakvotesystemet ETS. Gjennom Eurelectric har Energi Norge, sammen med European Federation of Energy Traders (EFET) og Centre of Employers and Enterprises, formidlet dette i et brev til Europaparlamentet, EU-kommisjonen og medlemslandene.
– For å nå klimamålene og legge til rette for økte mål i tråd med Paris-avtalen, må politikerne se på tvers av siloene og ikke undergrave klimakvotesystemet ETS. Bare da vil vi få en effektiv klimapolitikk, sier direktør for marked og kunder Knut Kroepelien i Energi Norge.
Governance-forordningen
Brevet er sendt i forbindelse med at EU nå er inne i de siste forhandlingene i "governance-forordningen". Forordningen er en del av den såkalte vinterpakken, og har som formål å sikre god samordning på tvers av land og politikkområder.
Foreningene og selskapene fra Finland, Sverige og Norge har vært ledende i å fremme utfordringen med overlappende klimapolitikk i EU, helt siden governance-forordningsforslaget ble presentert i 2016. Vinterpakken vil sannsynligvis være ferdigforhandlet innen utgangen av 2018.
Klimakutt dyrere enn nødvendig
Ifølge en studie utført av Point Carbon vil den nylig besluttede mekanismen for å trekke ut overskuddskvoter i kvotehandelssystemet fra markedet (markedsstabilitetsmekanismen MSR) ikke løse problemet med overlappende virkemiddelbruk. Studien viser at denne mekanismen kun vil ta bort deler av kvoteoverskuddet.
Grunnen er at høyere fornybarmål og energieffektiviseringsmål med tilhørende virkemidler fører til lavere etterspørsel etter klimakvotene. Dette vil gjøre klimakutt dyrere enn nødvendig.
-
Les brevet fra Eurelectric, European Federation of Energy Traders og Centre of Employers and Enterprises til Europaparlamentet, EU-kommisjonen og medlemslandene med forslag til mer effektiv klimapolitikk (mars 2018).
-
Les studiet om mekanismen for å trekke ut overskuddskvoter i kvotehandelssystemet fra markedet utført av Point Carbon (februar 2018).