Det har vært mange diskusjoner rundt nytt fornybarmål i EU, men nå har medlemslandene kommet til enighet. Foto: Petra Gjemmestad.
Natt til torsdag kom meldingene om at EU-landene er kommet til enighet om nytt fornybardirektiv fra 2020. Målet er satt til 32 prosent på europeisk nivå, med ny vurdering i 2023 for mulig økning.
Fornybardirektivet er en del av EUs såkalte vinterpakke for "ren energi for alle europeere". Dette er neste generasjon regelverk for det europeiske kraftmarkedet, og skal gjelde fra 2020. EUs ulike institusjoner jobber nå hardt for å komme til politisk enighet på de ulike områdene.
Det har vært mange diskusjoner rundt nytt fornybarmål i EU. Medlemslandene har vært delt i to leirer mellom parlamentets forslag om 35 prosent og kommisjonens opprinnelige forslag om 27 prosent, samt noen få land på midten. Til slutt var det Tyskland som sikret kompromisset.
– Et felles EU-mål om 32 prosent fornybar energi viser en klar ambisjon om vekst. Samtidig er det bra at opplegget med bindende mål for nasjonene er forlatt. Med raskt fallende kostnader for sol og vind og omfattende elektrifisering, kan vi vente en betydelig økt fornybarandel i Europa i 2030 basert på markedsmessige prinsipper, sier administrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth.
Ulseth mener statlige støtteordninger nå må dreies bort fra moden fornybarteknologi og over på utvikling av utslippsfri infrastruktur og elektrifisering av sektorer med store klimagassutslipp. Klimakvotesystemet ETS må rendyrkes som det viktigste virkemiddelet i fortsettelsen.
I nattens forhandlinger ble det klart at målet for bruk av fornybar energi i transport er satt til 14 prosent innen 2030, noe som blir tolket som en oppfordring til å økt bruk av elbiler. EU ble også enige om å fase ut bruk av palmeolje i transportsektoren innen 2030.
– Brikkene begynner nå å falle så smått på plass i utformingen av et nytt rammeverk for energimarkedet i Europa. Mye er EØS-relevant, men uavhengig av det av stor betydning for Norge. Med en allerede fornybar og utslippsfri kraftsektor i Norge, vil det viktigste tiltaket for økt fornybarandel være elektrifisering av transportsektoren og andre brukere av fossile brensler, sier Ulseth.
Han peker også på at "prosumenter" og lokale energisamfunn nå får sterkere rettigheter i EU. Dette må håndteres på en god måte samtidig som oppslutningen rundt fellessystemet må opprettholdes.
– Høyere fornybarmål betyr mer fornybar energi tilgjengelig i markedet. Dette vil prege konkurranseevnen til norsk vannkraft. Man må i økende grad lete etter lønnsomhet i fleksibilitetstjenester, og skape nye forretningsmodeller som kan hjelpe resten av Europa som legger om til et kraftsystem basert på mindre fleksibel fornybar energi, avslutter Ulseth.
I tillegg til nytt mål for fornybar energi, har forhandlingene også handlet om opprinnelsesgarantier, vilkår for statsstøtte, andelen av fornybar energi i transport og varme, samt hvordan man skal sørge for at ambisjonsnivået blant medlemslandene er høyt nok til å nå det kollektive målet.
Energieffektiviseringsdirektivet var også en del av gårsdagens forhandlinger. Her kom partene ikke til enighet, og det planlegges nå nye runder de neste to ukene. Bulgaria, som innehar formannskapet i Rådet, er svært utålmodige på å nå en politisk enighet før Østerrike tar over vervet i juli.
