Status fornybarandelen i Norge

På mange måter har vi nå tatt steget over terskelen til en ny energiepoke. Norges største utfordring i tiårene som kommer blir å kutte klimagassutslippene våre betydelig, samtidig som vi evner å skape nye arbeidsplasser, bygge fremtidens industri og sikre høy levestandard for en stadig voksende befolkning. Årsaken er enkel: I et langsiktig perspektiv er det ikke bærekraftig å være avhengig av fossile energikilder, da det fører til negative konsekvenser for klima og miljø som vi i stadig mindre grad er i stand til å kontrollere.  

Heldigvis står vi ikke på bar bakke når vi skal bygge energifremtiden. Fornybarnæringen har i over hundre år spilt en avgjørende rolle for utviklingen av det moderne Norge. Når vi nå skriver det neste kapittelet om nasjonen Norge, vil den igjen måtte utgjøre grunnmuren i samfunnet vårt. Næringen må spille en nøkkelrolle for Norge hvis vi skal evne å lykkes med omstillingen til et mer bærekraftig samfunn, hvor vi produserer ren energi med lave utslipp og samtidig skaper veksten som kan sikre levestandarden vi har blitt så godt vant til.  

En viktig indikator på omstillingen vår i retning av et mer bærekraftig samfunn er hvor langt vi har kommet med elektrifiseringen av samfunnet vårt. Elektrifiseringen er avgjørende for vår evne til å sikre høy verdiskaping i samfunnet, særlig når inntektene fra petroleumssektoren sakte, men sikkert vil gå nedover. Og her er utgangspunktet vårt godt; Norge har Europas mest konkurransedyktige kraftsystem. Klarer vi å dra nytte av denne fordelen har vi alle muligheter til å oppnå fullelektrifisering av samfunnet vårt, samtidig som vi legger grunnlaget for ny, grønn industri.  

Vi presenterer i Fornybarometeret høst 2021 oppdaterte tall på fornybarandelen innenfor ulike samfunnsektorer. Korrigeringer i beregningene til SSB medfører noen endringer der fornybarandelen i det norske samfunnet er marginalt lavere, men det endrer ikke den langsiktige trenden om en stadig høyere fornybarandel i Norge. Samtidig er det tydelig at utviklingen går for sakte. 

Fra 2019 til 2020 falt energiforbruket i Norge fra 316,2  TWh til 304,2 TWh. Det fallende energiforbruket skyldes i stor grad at pandemien har hatt en betydelig negativ effekt på aktivitet. Det skyldes også at elektrisk kraft har høyere energiutnyttelse enn andre energiformer. Økt elektrifisering medfører derfor at det samlede energiforbruket går ned. Det betyr også at elektrifisering innebærer at vi får samme nytte av energien, selv om forbruket går ned. Sagt på en annen måte: Vi kan kjøre like mange mil med vår elektriske bil som med vår gamle fossile, men vi vil bruke mye mindre energi. 

Den samlede fornybarandelen i Norge er nå på 50,4 prosent, mot 46,7 prosent i 2010. De neste 10 årene må fornybarandelen i det norske samfunnet øke radikalt dersom vi skal lykkes med omstillingen og nå våre klimaforpliktelser. Å oppnå målet om 55 prosent reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med 1990 kan innebære en fornybarandel i Norge på omtrent 80 prosent. 

Status Fornybarometeret 2021 

Fornybarandelen for ulike samfunnssektorer er et godt mål på hvor langt Norge har kommet med å elektrifisere samfunnet. Dette igjen er en viktig indikator for hvor vi står når det gjelder omstillingen mot lavutslippssamfunnet, noe som er avgjørende for Norges fremtidige evne til å sikre en verdiskaping som kan opprettholde norsk velferd, siden inntektene fra olje og gass-sektoren vil synke i årene fremover. Norge må etablere nye, grønne verdikjeder – mange av dem vil kreve mer strøm. Vi trenger økt produksjon av strøm, et sterkere strømnett og mer smart bruk av kapasiteten i det norske strømnettet. Vi viser i denne rapporten hvor sentral den norske fornybarnæringen er for at vi skal lykkes med denne omstillingen, samt hvilke positive ringvirkninger for norsk verdiskaping og sysselsetting næringens utvikling kan ha i årene fremover.  

Siden 2010 har fornybarandelen i det norske samfunnet økt fra 47 til 50,4 prosent i 2020. Siden 2019 har fornybarandelen økt med 0,4 prosent. Norge har nådd en viktig milepel når mesteparten av det vi bruker av energi nå er fornybar. Fornybarandelen øker innenfor alle samfunnssektorer. Hvis det hadde vært et VM i fornybar, ville Norges fornybarandel bare ha blitt slått av Island, som har en fornybarandel på 82,0 prosent, og Sverige, som har en fornybarandel på 51,4 prosent. Ser vi på fornybarandelen i andre land, er den langt lavere. Danmark, som vi regner som gode på fornybar, har en fornybarandel på 36,9 prosent, som er langt over f.eks. USA, som har en fornybarandel på 9,7 prosent, eller Japan med en fornybarandel på 7,5 prosent.  

Går vi nærmere inn på fornybarandelen og energiforbruket i forskjellige samfunnssektorer, får vi opp et bilde av hvilke sektorer hvor økt fornybarandel vil ha størst betydning for Norges samlede fornybarandel, og dermed Norges totale CO2-utslipp. Sektorene som har det høyeste samlede energiforbruket er industrien med 89,9 TWh, ned fra 90,7 TWh i 2019, olje og gass med 67,6 TWh, ned fra 70,2 TWh i 2019, og husholdninger med 63,9 TWh, ned fra 65,5 TWh i 2019.

• Fornybarandelen for husholdningene er 74,1 prosent, ned fra 74,5 prosent i 2019.
• Industrien 62,0 prosent, opp fra 61,4 prosent i 2019.
• Olje og gass 12,3 prosent, opp fra 11,6 prosent i 2019. 

Fornybarandelen er lavest innen olje og gass, og økningen av fornybarandelen innen olje- og gassektoren i årene fremover er dermed særlig viktig dersom Norge skal få verdens høyeste andel fornybar energi. Equinors mål om å bli klimanøytrale innen 2050 er derfor veldig positivt. 

Skal fornybarandelen økes for de forskjellige samfunnssektorene i Norge, vil det også kreve mer strøm fra fornybar energi. Et sentralt spørsmål knyttet til elektrifiseringen er derfor: Hvor skal denne kraften skal komme fra? De to mest nærliggende energikildene er vannkraft og vindkraft. Når det gjelder vannkraft, har NVE beregnet at det er et realistisk potensial for ny vannkraft i Norge tilsvarende 22,7 TWh. Av dette er 15,1 TWh nye vannkraftverk, mens 7,6 TWh kan hentes fra opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk. (1,2) NVE angir videre et realistisk potensial for utbygging av landbasert vindkraft på 26 TWh og havvind mellom 18 og 44 TWh. (3) Det teoretiske potensialet for både vann og vind er selvsagt langt høyere, men det er verken realistisk, økonomisk eller teknisk mulig å utnytte hele dette ressursgrunnlaget for kraftproduksjon. NVE m.fl. viser også at ressursgrunnlaget er svært godt og ikke til hinder for å kunne møte etterspørselsvekst med investeringer som gir fortsatt lave strømpriser for forbrukere i Norge. Statnett publiserte nylig en oppdatert markedsanalyse som viser at bunnfast havvind kan bli lønnsomt tidligere enn man før har antatt og at dette kan skje før 2030. (4) 

Olje og gass 

Den dominerende energikilden innen olje- og gassektoren er naturgass og deretter elektrisitet. Utslippene fra sektoren har økt med 71 prosent siden 1990. Fornybarandelen ligger foreløpig på 12,3 prosent i 2020, mot 11,6 prosent i 2019, og er knyttet til sektorens bruk av fornybar strøm. Det er derfor viktig å elektrifisere sokkelen dersom vi skal øke fornybarandelen innen denne sektoren. Totalt energiforbruk i sektoren gikk ned i 2020 med i underkant av 3 TWh. Dette kan skyldes lavere aktivitetsnivå på grunn av koronapandemien. 

Industri 

I 2019 sto industrien for 23 prosent av Norges klimagassutslipp, og fornybarandelen i sektoren var på 62,0 prosent, mot 61,4 prosent i 2019. Sektoren har redusert utslippene sine med hele 41 prosent siden 1990, tilsvarende 8 millioner tonn CO2-ekvialenter. Samtidig har prosessindustrien økt sin verdiskaping med 56 prosent siden 2005. En hovedårsak til det lave CO2-fotavtrykket til norsk prosessindustri er vår fornybare vann- og vindkraft, der industrien bruker ca. en tredel av den totale produksjonen. (5)

Transport 

Fornybarandelen innen transport var på 15,4 prosent i 2020, 0,1 mer enn for 2019 (6). En viktig årsak til den lave fornybarandelen er selvsagt at sektoren i all hovedsak bruker fossile energikilder. Hele 31 prosent av CO2-utslippene i Norge kommer derfor fra transport. Veitrafikken er den største kilden og står for 17 prosent av de totale utslippene av klimagasser i Norge.  

Sektoren hadde i 2020 en betydelig nedgang i totalt energiforbruk, ca. 3 TWh, inkludert en betydelig nedgang i innenriks luftfart og landbasert transport. Andelen fornybar energi er imidlertid den samme fordi det også har vært en tilsvarende nedgang i utslippsfri transport. 

Bygg og anlegg 

Fornybarandelen innenfor bygg og anlegg var i 2020 på 21,3 prosent, mot 23,4 prosent i 2019. At fornybarandelen faller skyldes at det samlede energiforbruket i sektoren har falt, mens forbruket av olje- og oljeprodukter er på det samme nivået.  

Bruk av fossil energi som skal erstattes med fornybar, er i stor grad knyttet til anleggstransport samt utslipp fra maskiner og utstyr til arbeid. I rapporten til Bygg 21 er det indikert en mulighet for å redusere direkte utslipp fra bygg- og anleggsplasser med nær 100 prosent. En viktig løsning vil være å erstatte fossile energikilder med elektrisitet til for eksempel anleggsmaskiner.  

Der sektoren har de største mulighetene til å redusere klimagassutslipp, er imidlertid indirekte gjennom å bruke materialer som er fremstilt med fornybar energi. Bygg står for om lag 40 prosent av klimagassutslippene i verden. For å redusere utslippene må byggene bruke mindre energi, og bygges med materialer med lave utslipp. I Norge er utslippene fra oppvarming og kjøling av bygg små, ettersom strømmen vår er fornybar, men materialbruken står for store indirekte utslipp. De indirekte utslippene er ikke regnet med her.  

Husholdninger 

Norske husholdninger hadde en fornybarandel på 74,1 prosent i 2020, mot 74,5 prosent i 2019. At fornybarandelen har falt har sammenheng med at det totale energiforbruket i sektoren har falt, mens forbruket av olje- og oljeprodukter er konstant. Forbruket av elektrisitet i har falt fra 65,5 TWh i 2019, til 63,9 i 2020. Dette skyldes trolig at 2020 var et varmt år. Denne fornybarandelen er videre såpass lav ettersom utslippene fra privatbiler er tatt med i fornybarregnskapet for husholdningene.

Oljefyring ble forbudt fra 1. januar 2020, og de fleste husholdninger har nå skiftet ut oljefyring med fornybare energikilder. Trenden de siste 10 årene er en økt bruk av elektrisitet og fjernvarme som energikilder. Generelt er det totale energiforbruket i norske husholdninger synkende.  

Primærnæringer 

Fornybarandelen i primærnæringene er 28,0 prosent i 2020, mot 32,2 prosent i 2019. Den lavere fornybarandelen skyldes kombinasjon av økt bruk av olje- og oljeprodukter og redusert bruk av elektrisitet. Sektoren kan øke fornybarandelen ved å elektrifisere flere prosesser som i dag er drevet av fossile energikilder. Innenfor akvakultur er det f.eks. flere gode prosjekter med elektrifisering av transport og fôring.  

Tjenester og annet  

Fornybarandelen innen tjenester og annet var på 77,2 prosent i 2020, mot 76,5 prosent i 2019. Sektoren består av en rekke virksomheter i det norske samfunnet. Trenden siste 10 år er en økende fornybarandel som skyldes nedgangen i bruken av fossile energikilder og økt bruk av varme siden 2010, hvor fornybarandelen var på 64,7 prosent. Elektrisitetsforbruket er forholdsvis konstant. Den totale energibruken innen sektoren er synkende, delvis fordi elektrisitet har høyere energieffektivitet enn forbrenning av fossile energikilder. I 2020 har sektoren også opplevd en betydelig nedgang i energiforbruk, 4 TWh, på grunn av koronarestriksjoner som har begrenset muligheter for butikker, skoler osv. til å holde åpent. 

1. https://www.nve.no/energiforsyning/kraftproduksjon/vannkraft/reinvesteringsbehov-opprusting-og-utvidelse/ 

2. https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-energi/hvor-mye-kraft-kan-vi-fa-ved-oppgradering-og-utvidelse-av-kraftverkene/

3. https://www.nve.no/

4. https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/lma/2021-06-30-lma-oppdatering.pdf

5. Prosess 21. Hovedrapport (2021) https://www.prosess21.no/ 

6. Privatbiler er ikke med i denne beregningen, ettersom energibruk til privatbiler regnes inn i kategorien husholdninger.

Metode

For å beregne fornybarandelen har vi tatt utgangspunkt i Energiregnskapet til Statistisk Sentralbyrå (SSB), med unntak av internasjonal sjøfart og luftfart, der kun nasjonal transport er inkludert. Videre er kun forbruk til energiformål benyttet fra Energiregnskapet. Energiprodukter benyttet som råstoff i industrien, til omvandling i oljeraffinerier og forbruk av smøremidler og bitumen er ekskludert. Energi fra avfall har en fornybarandel på 47%, basert på SSB-data. Videre er fornybarandelen for elektrisitet satt til 98%, mens bioenergi og fjernvarme har en fornybarandel på 100%. Fossile energikilder har ingen fornybarandel.