Vannbåren varme - Forventet virkelig energibruk, energifleksibilitet og kostnader

Sammendrag

Forslaget fra Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) om å øke andelen av oppvarmingsbehovet som skal dekkes med energifleksible varmesystemer i store nybygg (over 1000 m2) er foreløpig satt på vent på grunn av påstander om store merkostnader.

For leiligheter er merkostnaden for vannbåren varme mellom 1.000 og 10.000 kr. Direktoratets egne rapporter som ble utarbeidet som underlag til høringen viste et spenn i merkostnad fra 15 kr/m2 til 170 kr/m2, som betyr 1.000-10.000 kr for en leilighet på 60 m2. Dette står i kontrast til påstander som har fremkommet i en del presseoppslag om 100.000 kr i merkostnad for en leilighet.

Det er ikke krav om energifleksible oppvarmingsløsninger som driver opp prisene på boliger i Oslo. I Oslo er gjennomsnittsprisen for en ny bolig over 80.000 kr/m2, som tilsvarer 4,8 millioner kroner for en leilighet på 60 m2. Den beregnede merkostnaden på 1.000-10.000 kr som direktoratets rapporter legger til grunn utgjør derfor kun 1-2 promille av leilighetens salgsverdi i Oslo-området.

Energiforbruk til oppvarming er ofte langt høyere enn beregnet basert på normtall. Ved beregning av energibruk benyttes lavere innetemperaturer enn det som er reelt. Da undervurderes behovet for romoppvarming. Leiligheter kan ha nesten dobbelt så stort varmeforbruk som det som er beregnet basert på gjeldende normtall. Standardene og de normerte beregningene bør derfor justeres for i større grad ivareta faktiske forhold.

Forbrukere risikerer å bli "stuck med strøm" for lang tid fremover. Etablering av oppvarmingsløsning i nye bygg er infrastruktur som har lang levetid, og som det er krevende å skifte ut. Helelektriske løsninger for romoppvarming inkludert baderom vil gjøre det svært vanskelig for forbrukere å tilpasse seg endringer i strømpris fordi de ikke kan skifte til andre varmeløsninger.

Energifleksible oppvarmingsløsninger muliggjør varig redusert effektbehov de kaldeste periodene. Det er mulig å redusere strømforbruket i panelovner i noen få timer, mens med vannbåren varme kan det oppnås en varig effektreduksjon i hele kuldeperioden. Varme kan flyttes ved bruk av termisk lagring ("termos") som er en langt rimeligere løsning enn lagring av elektrisk energi i batterier. Fleksibel romoppvarming vil bety mye, fordi effektbehov til oppvarming er størst kaldeste dag, det vil si når kraftsystemet har størst belastning.

Samfunnet vil spare like mye som det koster å investere i vannbåren varme. Med energifleksibel oppvarming vil vi trenge mindre utbygging av nytt strømnett. Denne besparelsen tilsvarer omtrent kostnaden ved å investere i et anlegg for vannbåren varme.

Vannbåren varme i bygninger bidrar til økt elektrifisering av andre sektorer. Dersom oppvarmingen skjer med vannbåren varme og andre energikilder enn direkte elektrisitet vil det frigjøre nettkapasitet (effekt). Den ledige effekten vil kunne tas i bruk til lading av el-biler og andre kjøretøy, til ny industri eller den kan bidra til å unngå eller utsette behovet for investeringer i nytt nett.