Koronavirkninger for fornybarnæringen

Sammendrag og konklusjoner

Koronakrisen og oljeprisfallet har sendt kraftprisen ned til lave nivåer. Det er usikkert hvilke virkninger det gir, både fordi krisen utvikler seg hele tiden, og fordi selve analysearbeidet har gått fort. Vårt beste anslag medio mai er at lavere kraftpris gir fornybarnæringen et omsetningstap på 33 milliarder kroner i år og 13 milliarder kroner neste år, sammenliknet med i fjor. Ringvirkningene for leverandører er også betydelige: 5 milliarder i lavere omsetning i år og 2 milliarder neste år. Næringens omsetningstap vil gi betydelig lavere inntekter til stat, kommuner og fylker, og vil gjøre det vanskelig å opprettholde servicetilbud. En enkel beregning tilsier at det offentlige inntektstapet tilsvarer 160 000 barnehageplasser, 214 000 elever i grunnskolen, eller 27 000 sykehjemsplasser.

Koronakrisen og lavere oljepris gir en dobbel priskrise for fornybarnæringen

Koronakrisen og lavere oljepris treffer fornybarnæringen hardt denne våren og sommeren 2020. Koronakrisen har stengt ned mye av næringsvirksomheten i Europa. Som følge av det er kraftprisene redusert fra etterspørselssiden. I tillegg har vi fått lavere oljepris, som blant annet skyldes lavere etterspørsel etter olje på grunn av korona. Lavere oljepris har slått inn i gassmarkedet, og det er kostnaden i gasskraftverk som sammen med etterspørselen setter kraftprisen i Europa. Lavere gasskostnader gir lavere kraftpris fra tilbudssiden. Sammen har etterspørsel og tilbud sendt kraftprisen ned. I tillegg bidrar den milde vinteren og store snømengder til mye vann i magasinene framover, og lave priser.

Selv om kraftprisen er ekstra lav nå, er det få eller ingen som mener den i løpet av året vil komme tilbake til nivået fra de senere årene. Også neste år vil den ligge lavere enn i fjor.

Koronakrisen har store negative virkninger for fornybarnæringen og underleverandører

I denne rapporten har vi beregnet hva koronakrisen og lavere oljepris vil ha å si for omsetning og sysselsetting i fornybarnæringen, og ringvirkninger av dette for resten av økonomien. Arbeidet er en oppfølging og aktualisering av Vista Analyse (2020), som tok for seg ringvirkninger av fornybarnæringen i en normalsituasjon uten korona og oljeprissjokk. Som alle analyser av koronakrisens virkninger som publiseres denne våren, er vår analyse blitt til i løpet av noen hektiske uker og med stor uvisshet om krisens virkninger resten av året og neste år. Dette er verdt å ha in mente når man studerer resultatene.

Vi finner at omsetningen i fornybarnæringen ligger an til å gå ned med 33 milliarder kroner i år. Det er en reduksjon på en tredjedel, med andre ord et meget betydelig tall. I 2021 anslår vi at omsetningen vil gå litt opp igjen i takt med at både kraftetterspørselen og oljemarkedet etter de flestes mening normaliseres, men det er fortsatt en tilbakegang på 13 milliarder sammenliknet med 2019. Tallene er regnet i såkalte basispriser, et SSB-begrep som omtrent tilsvarer selgers priser.

Lavere omsetning i fornybarnæringen vil forplante seg til leverandører og deres leverandører, og som i Vista Analyse (2020) har vi beregnet slike ringvirkninger i fem ledd ved hjelp av vår ringvirkningsmodell. Vi kommer frem til at leverandørnæringen ligger an til å miste omsetning for 5 milliarder kroner i år og 2 milliarder kroner neste år, sammenliknet med 2019. Det representerer ca 15 prosent av omsetningstapet i fornybarnæringen selv.

Inntektene fornybarnæringen skaper, går i stor grad til offentlig sektor. Når næringens omsetning går ned med 33 milliarder, blir det mindre inntekter til stat, fylker og kommuner. Med samme enkle «back-of-the-envelope»-beregninger som i Vista Analyse (2020) hvor vi ser bort fra forskjellen mellom statlige og kommunale inntekter kan vi si at de offentlige inntekter fra fornybarnæringen som bortfaller i år, tilsvarer 160 000 barnehageplasser, 214 000 elever i grunnskolen eller 27 000 sykehjemsplasser. Dette er naturligvis store tall og viser indirekte fornybarnæringens betydning for den offentlige økonomien.

For å beregne kraftprisen har vi brukt økonometriske metoder

Siden vi ennå ikke har gjennomlevd 2020, for ikke å snakke om 2021, er det ingen som foreløpig kan si hvordan det går med fornybarnæringen gjennom disse årene. Analysen i denne rapporten er betinget på en teknisk forventet kraftpris for resten av 2020, og for 2021. Vi har også trukket inn at ulike aktører i Norge betaler forskjellige priser og at sammensetningen endrer seg på grunn av koronakrisen, men dette har mindre tallmessig betydning.

Den teknisk forventede kraftprisen er ingen prognose, men en framskrivning som bakgrunn for virkningsberegningene. I framskrivningen har vi laget en økonometrisk modell der vi legger vekt på sammenhengen mellom oljepris og gasspris, og sammenhengen mellom gasspris og europeisk kraftpris. Resultatet av dette har vi sammenliknet med fremtidsprisene for kraft i Norden, idet kraft for levering i Norden senere i 2020, og i 2021, fritt kan kjøpes og selges på Nasdaq-børsen nå i dag. Basert på dette, både egne prognoser og fremtidsprisene, legger vi til grunn en snittpris for kraft på 14,6
øre/kWh i 2020 og 24,9 øre/kWh i 2021. Kraftprisen vi legger til grunn for 2020 er 70 prosent lavere enn i 2018.