- Fra 1.januar 2021 åpnes to områder for havvind på norsk sokkel: Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.
- De to områdene legger til rette for 4500MW produksjons-kapasitet, tilsvarende strøm til ca. en million husstander.
- Havvind gis en sentral plass i "Green deal" og EUs offshore strategi er at offshore fornybar energi er en kjernekomponent i Europas energisystem i 2050 med mål om mer enn 300 GW installert kapasitet.
Havvind og ilandføring av kraft
Stort kraftpotensial fra havvind på lengre sikt, og store muligheter for verdiskaping for leverandører og kraftintensiv industri.
Hovedbudskap
- Havvind har stort potensial og er en viktig teknologi der Norge har fortrinn og kan skape store verdier og ta en sentral posisjon internasjonalt.
- En riktig utformet havvindsatsning vil skape en vinn-vinn-vinn-situasjon for leverandørutvikling, kraftintensiv industri og verdiskaping i fornybarnæringen.
- Havvind kan og bør utvikles på markedsmessige betingelser uten merkostnad for skattebetaler eller strømkunden. Bunnfast havvind er en moden teknologi og konkurransedyktig. Flytende havvind er en umoden teknologi med 4-6 ganger høyere kostnader enn landbasert vind og hvor FoU er viktig.
- Læringsarena for flytende havvind på Utsira Nord er nødvendig, men støtte må gå til innovasjon, ikke subsidiering av strømproduksjon.
- Bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II vil være lønnsomt uten subsidier forutsatt hybridnett med forbindelse og markedsadgang til alle de omkringliggende markedene.
- Implementering av regelverket for trans-europeiske energinettverk (TEN-E) er avgjørende for tilgang til de fora hvor utviklingen av den felleseuropeiske havvindinfrastrukturen vil foregå.
- Kobling av havvind til flere markeder via hybride nett i Nordsjøen vil også bidra til å sikre økt lønnsomhet i fornybarnæringen og øke verdien av vannkraftens fleksibilitet.
Nøkkeltall / Fakta
Bakgrunn
- 8. april 2020 godkjente regjeringen utbyggingsplanen for verdens største og Norges første anlegg for flytende havvind, Hywind Tampen i Nordsjøen. Prosjektet anses som visjonært og har utløst entusiasme og teknologioptimisme på vegne av klimaet og norsk verdiskaping.
- Klimaomstillingen må være både kostnads- og styringseffektiv – og det har man gode verktøy for gjennom kvotesystemet (ETS) og CO2-pris. Norge og Norden har god tilgang til fornybar kraft til lav kostnad for kunden. Dette gjelder også ved økte klimaambisjoner og industrivekst. Fornybar kraft til land – også havvind – må derfor konkurrere på kommersielle vilkår for ikke å utfordre konkurransekraften til landbasert kraftproduksjon som nå er konkurransedyktig uten subsidier.
Elsertifikatmarkedet med overoppfyllelse i god tid før sluttdato viser at det ikke er energi- eller klimapolitisk behov for nye virkemidler. EUs fornybarmål for 2030 innebærer ikke nye nasjonale mål, og Norge vil kunne bidra til økt fornybarandel samlet i EØS-området gjennom elektrifisering. - Flytende havvind er én av teknologiene der norsk leverandørindustri kan innta en viktig posisjon globalt. Her vil også norsk FoU-virksomhet kunne få en sentral rolle. Dette bør skje gjennom målrettet teknologiutvikling og demoprosjekter. Subsidier til kraftproduksjon bør ikke etableres.
Eksempler
- Hywind Tampen er et flytende vindkraftprosjekt med en kapasitet på 88 MW, som skal forsyne olje- og gassfeltene Snorre og Gullfaks i Nordsjøen med elektrisk kraft. Dette vil bli den første flytende vindparken i verden som leverer strøm til petroleumsvirksomhet til havs. Det vil også bli verdens største flytende havvindpark og et viktig steg i arbeidet med å industrialisere løsninger og redusere kostnader knyttet til framtidige havvindprosjekter.