Dokumentarkiv

Norge styrer mot kraftunderskudd i 2026 og endringer av skattesystemet må legge til rette for investeringer i ny fornybar kraftproduksjon, slik at næringsliv og husholdninger får tilgang på sikker, ren og rimelig kraft.

Norge trenger mer fornybar kraftproduksjon til å kutte utslipp og bygge fremtidens industri, men i dag bygges det ikke ut ny kraftproduksjon i takt med det økende forbruket. Ifølge Statnetts kortsiktige markedsanalyse 2021-2026 vil det norske kraftoverskuddet reduseres fra 15 TWh i dag til 3 TWh på bare fem år.

I juni 2021 vedtok Olje- og energidepartementet nye forskriftskrav om hvordan nettleien for alle kunder i distribusjonsnettet skal utformes. De nye kravene skulle tre i kraft 1.januar 2022, men har etter et vedtak av Olje- og energidepartementet 22. desember 2021 blitt utsatt til 1.juli 2022. Målet med forskriftsendringene er blant annet å oppnå økt nettutnyttelse, noe som kan bidra til lavere nettkostnader og nettleie over tid.

KonKrafts Råd, i samarbeid med lederne i Energi Norge og EL og IT Forbundet mener at regjeringen må ha som mål at Norge skal ta en betydelig andel av den forventede utbyggingen av vindkraft i Europa og at det derfor må legges til rette for at det årlig kan bygges 2-3 GW lønnsom vindkraft på norsk sokkel gjennom 30- og 40-årene.

Landbasert vindkraft er den billigste formen for ny kraftproduksjon i Norge, og skånsom utbygging vil måtte spille en sentral rolle for å møte samfunnets kraftbehov fra elektrifisering samtidig som kraftforedlende industri skal sikres konkurransedyktige kraftpriser, i tråd med bl.a. Hurdalsplattformen.

Det viktigste som bør komme ut av regjeringsforhandlingene er enighet om at vi trenger en elektrifiseringsstrategi, mener Energi Norge.