Elsertifikatordningen gir økt produksjon av fornybar strøm

Hva er saken?

Norge og Sverige etablerte 1. januar 2012 en felles markedsbasert støtteordning for fornybar energi, kalt elsertifikatordningen. Denne skal bidra til økt produksjon av fornybar strøm i begge land. Dette skal sikre at landene når sine klimaforpliktelser i henhold til EUs fornybardirektiv.

Fornybare produksjonsanlegg som vann- og vindkraftverk, får tildelt ett elsertifikat per megawattime (MWh) elektrisitet som produseres. Ved salg av disse får produsentene en inntekt i tillegg til strømsalget, som bidrar til å gjøre det lønnsomt å bygge ut ny fornybar kraftproduksjon.

Kraftleverandører er gjennom ordningen forpliktet til å kjøpe elsertifikater for en andel av den elektrisiteten de leverer til sine strømkunder. For å kvalifisere for sertifikater, må anlegg i Norge være i drift innen utløpet av 2021, mens anlegg i Sverige får sertifikater også om de blir satt i drift senere.

Hva mener Energi Norge?

Energi Norge støttet opprinnelig etableringen av elsertifikatordningen fordi vi mente det var nødvendig med en støtteordning for at Norge skulle nå klimaforpliktelsene i EUs fornybardirektiv. Energi Norge var også av den oppfatning at ordningen ville være den samfunnsøkonomisk billigste måten å gi nødvendig støtte til fornybar energi på.

Nå er det et overskudd av strøm i det nordiske markedet. Dermed er ikke utfordringen lenger å få etablert nok fornybar kraftproduksjon, men heller å få tatt den utslippsfrie strømmen i bruk i klimaets tjeneste ved å erstatte fossil energibruk. På bakgrunn av dette, mener Energi Norge at ordningen kan avvikles når tildelingsperioden utløper, slik at det ikke utstedes elsertifikater til kraftverk med oppstart etter 31. desember 2021.

Energi Norge tar til etteretning at Sverige ønsker å støtte ytterligere utbygging utover 2020-tallet, og er glad for at landene er enige om at denne støtten kan gis gjennom sertifikatsystemet.

Hvorfor er dette viktig for fornybarnæringen?

Norsk fornybarnæring er avhengig av et kraftmarked i balanse for at den skal kunne utføre sine viktige samfunnsoppdrag som sikker kraftforsyning og grønn verdiskapning på lang sikt.

Markedet har nå kommet i ubalanse som følge av effektive tiltak for å etablere ny fornybar produksjons­kapasitet gjennom elsertifikatordningen, uten at tilsvarende tiltak for å få tatt kraften i bruk er iverksatt.

Markedet må bringes tilbake i balanse for at kraftnæringen skal makte å opprettholde produksjonsanleggene og samtidig bidra til samfunnet med viktige skatter og utbytter til offentlige eiere.

Eksempel på elsertifikatordningen

Hva har skjedd i saken så langt?

• Elsertifikatordningen startet opp med et felles norsk-svensk mål om 26,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige fra 1. januar 2012 til 31. desember 2020.
• Ved utgangen av september 2015 var det bygget eller startet bygging av 17,6 TWh gjennom ordningen, fordelt på 4 TWh i Norge og resten i Sverige. Av totalen var 59 prosent vindkraft, 26 prosent vannkraft og 15 prosent biokraft. Solkraft utgjør kun en forsvinnende liten del.
• Det meste av vannkraften bygges i Norge, mens vind-, bio- og solkraft er bygget nesten utelukkende i Sverige.
• Fristen for driftsoppstart av produksjonsanlegg i Norge er nå utsatt til 31. desember 2021. Det svenske målet er samtidig økt med 2 TWh slik at det totale målet heves til 28,4 TWh. Dette er besluttet i Riksdagen og godtatt av Norge i endringsavtalen.
• De nye kvotene, som skal føre til at det nye målet nås, trådte i kraft 1. januar 2016.
• I april 2016 var det ifølge en analyse fra SKM Market Predictor utbygd eller vedtatt 22,9 TWh.
• Myndighetene i de to land er nå i gang med en ny kontrollstasjon som vil føre fram til kvote- og lovendringer med ikrafttredelse 1. januar 2018.
• I april 2017 kunngjorde de to lands regjeringer at de er enige om en løsning som innebærer støtte til ytterligere 18 TWh mot 2030, finansiert av svenske forbrukere. Prosjekter i Norge må være i drift før utløpet av 2021 for at de skal få rett til sertifikater.