Foto: Fornybar Norge
– Dette er et budsjett uten nye offensive satsinger på fornybar energi for framtidas arbeidsplasser. Havvindutbyggingen på Utsira Nord er i praksis redusert fra to til ett prosjekt, ingen kutt i forbrenningsavgiften for å styrke fjernvarmeutbyggingen, og det er ingen midler til økt saksbehandlingskapasitet i NVE eller ED, sier Åslaug Haga.
– Et grått budsjett. Disse rammevilkårene vil neppe bidra til å nå Norges klimamål eller industrimål, sier Åslaug Haga, leder av Fornybar Norge. Hun mener at regjeringen burde ha avklart rammevilkårene for landvind, styrket saksbehandlingskapasiteten for nye konsesjoner og kuttet i forbrenningsavgiften.
– Regjeringen står fast på en langsiktig satsing på flytende havvind. Dette er positivt og avgjørende for at Norge skal kunne lykkes. Samtidig er det klart at det i første runde på Utsira Nord bare er midler til ett prosjekt, i stedet for to. Det sier Åslaug Haga.
– Stortinget må ta grep for å styrke og understøtte den langsiktige satsingen på flytende havvind. Derfor bør kommende havvindrunder konkretiseres nå, for eksempel ved å slå fast at det kommer ytterligere minst en utlysning av flytende havvind i 2025-runden, sier hun.
– Dette er nødvendig for å skape trygghet for en industriell oppbygging av flytende havvind i Norge for utbyggere, leverandørindustri og havner, som står på terskelen til å investere store beløp i norsk havvind.
Regjeringen konkluderer med at de ikke vil endre avfallsforbrenningsavgiften men at de vil "vurdere endringer i prisreguleringen av fjernvarme", som henger sammen med at høringsfristen på innspill til NVEs forslag til ny prisregulering var forrige mandag.
– Dette øker faren for at fjernvarmeaktørene går i minus og tærer på egenkapital, sier Åslaug Haga.
– Flere av aktørene står i fare for å gå konkurs. Regjeringen snakker varmt om å legge til rette for oppvarming som avlaster kraftnettet, som er helt riktig og noe bransjen støtter opp om. Da kan ikke regjeringen samtidig bidra til å gjøre fjernvarme ulønnsom ved å opprettholde en feil innrettet statlig avgift, sier hun.
Stortingets forutsetning for vedtaket om utbetalingsordningen i den nye grunnrenteskatten på landvind var at vedtaket ble godkjent av ESA. I ettertid har det vært uklart om ESA trenger å notifisere vedtaket, og/eller om regjeringen har dialog med ESA om spørsmålet. Saken omtales så langt vi kan se ikke i budsjettforslaget.
– Regjeringen burde ha avklart rammevilkårene for landvind i statsbudsjettet, sier Åslaug Haga.
Det er foreslått 88 millioner kroner til forberedelse av havvindutlysingen i 2025. Pengene går til innhenting av kunnskap og effektene av havvind på natur og miljø i de områdene som er aktuelle for utlysingen. Det er foreslått 28 mill. kroner til sjøfuglprogrammet SEAPOP, som skal gi bedre kunnskap om utbredelsen av, tilstanden til og utviklingen av norske sjøfuglbestander i lys av menneskelig aktivitet i havområda og kystsona.
– Det er bra at regjeringen får disse pengene på plass, men det må trappes opp. Framover må finansieringen også gis mer stabile rammer, framfor at dette behandles og kjempes gjennom fra budsjett til budsjett, sier Åslaug Haga.
Regjeringen bevilger 50 millioner kroner til naturdata som grunnlag for utarbeidelse av naturregnskap. Datagrunnlaget vil være nyttig for fornybarnæringens arbeid for økt bærekraft og naturregnskap på prosjektnivå. Bevilgningen er i tråd med Fornybar Norges budsjettinnspill.
I 2025 foreslår NVE-budsjettet økt fra 899 mill. (saldert) til 928 mill., en økning på tre prosent, noe under prisstigning. Det kom til sammenlikning 135 millioner til 80 nye stillinger i 2024-budsjettet. Det er en liten økning i budsjettet til Energidepartementet, som blant annet begrunnes i å beholde kompetanse.
Produksjonsavgiften på vindkraft går opp fra 2,3 til 2,37 øre / kWh. Det tilsvarer en økning på tre prosent, som betyr at departementet starter en presedens for inflasjonsjustering.
Naturressursskatten for vannkraftverk økes med 0,04 øre, til 0,21 øre per kWh til fylkeskommuner og 1,13 øre per kWh til kommune. Selskapene får fradrag for naturressursskatten i selskapsskatten, så dette er i utgangspunktet ikke en netto skatteøkning for selskapene, men en dreining i hvor skatten betales inn, fra stat til kommune.
El-avgiften inflasjonsjusteres, noe som utgjør en økning til 9,79 øre/kWh for månedene januar – mars, og 16,93 øre/kWh resten av året.
Flere fikk kaffen i halsen da finansminister Trygve Slagsvold-Vedum mandag morgen ble sitert i NTB på at "…så skal en del grunnrenteskatter opp". Dette sitatet viste seg å være upresist. Det han faktisk sa (til NRK 06.30) var "De tre siste årene (...) Vi har økt noen grunnrenteskatter, blant annet for eksempel på stor vannkraft, som vi mente har vært riktig". NTB bekreftet på henvendelse fra oss at han var feilsitert, og tok ut sitatet i påfølgende meldinger om statsbudsjettet.
Regjeringen innførte i statsbudsjett for 2022 et midlertidig kontraktsunntak i grunnrenteskatten for vannkraft, for de såkalte “Vestre-avtalene”. Dette har senere blitt utvidet til også å gjelde i 2023 og 2024. I årets statsbudsjett har regjeringen foreslått å utvide kontraktsunntaket “uten tidsbegrensning”. Kontraktsunntaket gjelder også for den nye grunnrenteskatten på vindkraft.
Regjeringen skriver i en pressemelding at de i statsbudsjettet foreslår å bevilge til sammen 8,1 milliarder kroner til Enova i 2025. 6,8 milliarder kroner kommer over Klima- og miljødepartementets budsjett, mens 1,3 milliarder kommer fra Energidepartementet. Av midlene over Energidepartementets budsjett, er blant annet en egen støtteordning for energitiltak i husholdninger. Regjeringen skriver at de nå har startet utformingen av en ny styringsavtale med Enova som skal gjelde for perioden 2025–2028, slik Fornybar Norge har bedt om. https://energiwatch.no/nyheter/politikk_marked/article17514452.ece
Regjeringen går inn for at Cabon Border Adjustment Mechanism (CBAM) også innføres i Norge.
CBAM skal gradvis erstatte frikvotene under ETS og sikre europeisk industri mot karbonlekkasje. Det er derfor en integrert del av EUs system for handel med utslippskvoter (EU ETS), som Norge har vært en del av siden 2008. Dette systemet gir insentiver for utslippsreduksjoner for industrien og skaper et forutsigbart rammeverk for grønn omstilling på like vilkår i hele Europa. Det er svært viktig for rammevilkårene og forutsigbarheten for norsk næringsliv å være en del av EUs klimasamarbeid og positivt at Norge også innfører CBAM
Stortinget har bedt regjeringen sikre at "kraftleverandørene ikke kan gjøre vesentlige endringer i strømavtale uten forbrukernes uttrykkelige samtykke". Energidepartementet kvitterer ut dette med at de ikke vil følge dette opp mer enn de allerede har gjort. De skriver at "Utgangspunktet i norsk rett er at vi har avtalefridom, og at inngåtte avtalar er bindande. Det er i dag fleire rettslege avgrensingar for moglegheitene kraftleverandørane har til å gjere endringar i straumavtalar som er inngått med forbrukarar. Dersom ein kraftleverandør skal kunne gjere endringar i ein straumavtale, må dette vere avtalt i straumavtalen, og endringstilgangen kan ikkje omfatte vesentlege endringar. Dersom kraftleverandøren ønsker å gjere vesentlege endringar i avtalen, krev det eit nytt samtykke frå forbrukaren. Sjølv om det er avtalt ein endringstilgang, vil forbrukarmyndigheitene kunne slå ned på vesentlege endringar og uklare endringsvilkår, som vil kunne vere ulovlege etter avtaleretten og marknadsføringslova. Forbrukartilsynet har tidlegare tatt opp saker om ulovlege endringsvilkår med straumbransjen. Dei har for eksempel påpeika at straumleverandørane ikkje kan endre prisen på ein straumavtale som følge av endringsvilkår som viser til «marknadsmessige forhold» eller «auka kostnader». I høyringa av forslaget som blei fremma i proposisjonen, tok nokre av høyringsinstansane til orde for at det kunne vere ønskeleg at energilova regulerte endringstilgangen for kraftleverandøren meir eksplisitt. Andre meinte derimot at forslaget som blei sendt på høyring, gjekk for langt. Tilsynsmyndigheitene på energiområdet og forbrukarvernområdet følger kraftbransjen særleg nøye, og arbeider aktivt med å sikre at kraftleverandørane overheld gjeldande regelverk, også på forbrukarområdet. Energidepartementet og Barne- og familiedepartementet vurderer at gjeldande regelverk gir eit tilstrekkeleg og godt rettsleg vern for å sikre forbrukarar mot vesentlege endringar i straumavtalar. Departementa legg til grunn at forbrukarmyndigheitene gjennom kontrollverksemda si ser til at dette blir følgt opp, og at dei omsyna som ligg bak oppmodingsvedtaket, dermed også blir tatt hand om på ein god måte. Med dei lovendringane som er vedtatt, blei også stillinga til forbrukarane ytterlegare styrkt ved at einsidige endringar til ulempe for forbrukaren (som har heimel i avtalen, og som er innanfor lovrammene) tidlegast kan tre i kraft 30 dagar etter at forbrukaren har fått skriftleg varsel om endringane, og ved at forbrukaren da kan seie opp avtalen kostnadsfritt. Med lovendringane som er vedtatt, har også Reguleringsmyndigheita for energi (RME) og Forbrukartilsynet fått ei styrkt rolle i handhevinga. Departementet reknar dette oppmodingsvedtaket som følgt opp.
