Etter påske gikk startskuddet for Fornybar Norges møteserie som samlet utbyggere, leverandørindustri, fagbevegelse, politikere og andre relevante aktører, til samtale om lokale og regionale ringvirkninger av havvindsatsingen.
Torsdag 4. april var første samling hos Eviny i Bergen, for å høste av erfaringene Vestland allerede har begynt å gjøre seg innen havvind, og se fremover mot det som kommer. Tirsdag 9.april var vi hos Å Energi i Kristiansand og Agder for å ta temperaturen på regionen som er nærmest når Norges første havvindanlegg nå skal bygges i Sørlige Nordsjø II.
Havvindsatsingen gir mange muligheter for arbeidsplasser og ny verdiskaping langs hele kysten. Men det er også noen utfordringer, blant annet knyttet til arealbruk på land for å gi plass til sammenstilling av større havvindanlegg. I tillegg ble behovet for riktig og nok kompetent arbeidskraft løftet frem, samt behovet for å hensynta natur, miljø og fiskeri i norsk havvindsatsing. Det ble også understreket at norsk havvindsatsing må gi lokale og regionale ringvirkninger. Et annet tema for samtalene var muligheten havvindindustrien har til å fylle sysselsettingsgapet som følger av redusert aktivitet i petroleumssektoren i årene fremover.
I Vestland, ga politiske innspill fra kommuner som Kinn, Alver, og Askøy oss innblikk i hvor viktig arbeidsplasser fra havvind kan være i omstillingen fra olje og gass. Arbeidsplasser i kommunen er essensielt for at folk skal kunne fortsette å bo og leve der. Det ble poengtert at folk flest ikke er bevisste på risikoen med nedgang i eksisterende industri og tap av arbeidsplasser, og at vi derfor ikke må ta for lett på behovet for ny industri i Norge.
- Kommunene og regionene bør være minst like redde for å miste fremtidige havvindarbeidsplasser, som de er for å miste dagens petroleumsarbeidsplasser, var budskapet fra bransjedirektør for havvind, Jon Evang.
Når arbeidstakerne så skal gå "fra en kjeledress til en annen", er det viktig at havvind blir en attraktiv næring som tilbyr trygge arbeidsplasser for fremtiden. Fra kommunalt nivå var det derfor en sterk oppfordring om at industrien må bli enda mer aktivt involvert i utdanningsinstitusjonene våre, slik at interessen for de næringene og utdanningene som vil gi jobb i lokalsamfunnet i fremtiden, vekkes. Næring, kommune og fylke må også spille på lag for å få på plass de utdanningstilbudene som vi trenger, og til riktig tid.
NHOs årlige kompetansebarometer viser at 64% av bedriftene i Vestland og 56% av bedriftene i Agder sier de har et udekket kompetansebehov. Det ble likevel diskutert at mye av basiskunnskapen finnes blant dagens fagarbeidere, men vi må bruke den riktig og være gode på å utforske og opplyse om hvordan de kan bruke sin kompetanse i en ny næring som havvind. Å få fagarbeiderne med er også viktig for å skape lokal aksept for havvind, nettopp fordi arbeidsplasser er den viktigste markøren for næringens betydning på lokalsamfunnet.
I Agder var diskusjonen preget av spenning knyttet til hva slags regionale ringvirkninger Ventyrs utbygging i Sørlige Nordsjø II vil føre med seg, og næringslivet ser frem til at konsortiet kommer til regionen for å presentere planene sine. Næringen er tydelige på at de i tillegg ser fremover mot 2025-runden, og også mulighetene Agder-havnene har for å kunne betjene havvindparker i andre Nordsjøland.
I tillegg er det diskusjon rundt ulike sider av kjernekraft og havvind, bl.a. om teknologiene er motsetninger. Det kom frem synspunkt om at det er en avsporing å sette de to opp mot hverandre. Havvind har også det klare komparative fortrinnet at det er i gang nå, og kan skape en stor leverandørindustri i Norge, samt at vi har gode vindressurser som taler for at havvindanlegg kan bygges i akkurat våre farvann.
Miljø- og naturhensyn må og skal være sentralt i bevisstheten vår når vi skal utvikle havvind. Fra politisk hold i Vestland ble det uttrykt bekymring for at mangler i miljøkartleggingen kan ha vært et bidrag til at noen utviklere ikke ønsket å delta i auksjonen på Sørlige Nordsjø II. Samtidig ble det fremhevet fra industrien at bevisstheten rundt bærekraft i hele bransjen er langt sterkere enn for bare noen få år siden, og naturpositivitet er noe mange av konsortiene har vært svært opptatt av. Det er også nedsatt en arbeidsgruppe hvor samspillet mellom havvind, fiskeri og biomangfold blir kontinuerlig drøftet, og hvor man jobber for å finne gode løsninger og etablere bransjestandarder. Bransjen uttrykte at de var trygge på at de skulle finne gode løsninger til havs, men at man også måtte jobbe for å sikre et lavt konfliktnivå på land. Politikerne i Agder kom med en sterk oppfordring om at vi som bransje må være flinke til å synliggjøre at havvind ikke er et “race to the bottom” som går på bekostning av naturen.
Naturmangfold og –inngrep oppleves nå i økende grad å prege lokale debatter og politiske prosesser. Løpende, tett dialog med naboer slik at de har forståelse for hva utbyggingsplaner innebærer, kan være med på å dempe konflikter. For mange kommuner vil det være viktig at det skapes en forståelse for de prioriteringer som må gjøres, skal man også kunne ha arbeidsplasser i fremtiden. I Agder har man også planlagt et tverrpolitisk møte hvor man skal drøfte interessemotsetninger innen arealbruk og hvilke prioriteringer man skal gjøre i årene som kommer. Her ble det fremhevet at næringer som havvind som gir både arbeidsplasser og inntekter til kommunene, bør vektes høyt, og at vi alle må bli flinkere til å bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget rundt havvind i befolkningen generelt.
