Næringslivet etterspør tiltak som vil komme i tillegg til avtalen om Europas grønne giv, men som kan fremme europeisk industri og arbeidsplasser. Blant annet pekes det på behovet for tilgang til finansiering for ren teknologi, infrastruktur og energisystemer, tilgang på råvarer, økt etterspørsel etter lav-karbon- og nullutslippsprodukter, styrke det indre markedet, flere insentivordninger. Ikke minst ber næringslivet om visepresidenten i Kommisjonen er ansvarlig for gjennomføring av en fornyet industripolitikk, slik Frans Timmermanns var og slik Maros Sefcovic er nå for Europas grønne giv.
Støtte fra Ursula von der Leyen
Med sin deltakelse på toppmøtet uttrykte nåværende Kommisjonspresident Ursula von der Leyen sin støtte til europeisk industri, og gjorde det klart at industripolitikk vil bli en sentral del av hennes politiske plattform i en eventuell ny femårsperiode. Da von der Leyen kunngjorde at hun stiller til gjenvalg, la hun stor vekt på konkurransekraft for europeisk industri og en storstilt forsvarsatsning. Det var hennes kommisjon som igangsatte Europas grønne giv, og med Antwerpen-erklæringen ser det ut til at europeisk industri og arbeidsplasser vil i større grad bli satt i søkelyset.
Større konkurranse fra omverden
Grunnlaget for konkurransedyktig europeisk industri handler i stor grad om tilgangen på energi. I erklæringen etterspørres en energistrategi med konkrete tiltak for å utnytte strømnettet på tvers av landegrenser, og ikke minst inngå partnerskap med tredjeland.
Erklæringen peker på at europeisk industri står overfor økonomisk vanskeligere tider og at investeringer i stor grad flyttes til andre steder. Blant annet bygges det ut mer og billig kraft i Kina, og industrien opplever god støtte i USA med den amerikanske "Inflation Reduction Act". I sum peker erklæringen på at den europeiske industrien presses ytterligere, og uten en målrettet industripolitikk risikerer en at arbeidsplasser flyttes ut av Europa. Industripolitikk er ventet å bli en større del av den neste mandatperiode, både blant de folkevalgte parlamentarikerne og for Europakommisjonen.
