Haga var 20. februar i Brussel for å delta på et seminar om havvind og ha møter med flere aktører som jobber med energi og vindkraft i EU-hovedstaden.
Hagas hovedbudskap var at dersom EU tar grep nå for å legge til rette for utvikling av storskala, flytende havvindprosjekter, kan det danne grunnlag for utviklingen av en ny, stor eksportindustri i Europa.
I tillegg vil flytende havvind kunne bidra til at EU når sine energi- og klimamål.
EU må ta sats nå
– Europa er allerede verdensledende innen vindkraft til havs, og vi har derfor et utmerket utgangspunkt for å lykkes også med flytende havvind. Men hvis vi skal klare dette, må vi ta sats og komme i gang med utbyggingen av store prosjekter nå, slik at vi raskest mulig får ned kostnadene, sier Haga.
– Hvis ikke EU snart tar grep for å få fart på utviklingen, vil vi kanskje gå glipp av muligheten til å utvikle en ny, stor industri i Europa, og heller bli nødt til å importere alle turbinelementene vi trenger fra andre land, som for eksempel Kina, legger hun til.
– Flytende havvind bør utvikles og etableres i Europa. Vi trenger en europeisk verdikjede for flytende havvind. Vi må sikre at deler til flytende havvindparker fortsatt blir produsert i Europa, og at produsentene forblir konkurransedyktige i et globalt marked, sier Haga.
EU har som mål å ha 111 GW med havvind innen 2030, og 281-354 GW innen 2050, og har fortsatt en lang vei å gå for å nå disse målene. I dag er den samlede kapasiteten til havvindparker i EU kun på rundt 19 GW, ifølge Wind Europe.
Trenger bedre rammebetingelser
Flytende havvind vil bli det neste store innen vindkraft til havs. Men teknologien er fortsatt i en tidlig fase, og de flytende vindparkene som hittil er blitt bygget er hovedsakelig mindre demonstrasjonsprosjekter.
Hywind Tampen er i dag verdens største flytende havvindpark. Den befinner seg i Nordsjøen, om lag 140 km utenfor norskekysten, og består av 11 turbiner med en samlet kapasitet på rundt 90 MW. Hywind Tampen er derfor mye mindre enn bunnfaste havvindparker av nyere dato, som typisk har en kapasitet på mellom 800-1400 MW.
– Fordi flytende havvind er under utvikling, er den fremdeles dyrere å bygge ut enn bunnfast havvind. For å få ned kostnadene trenger vi å få utviklet store, flytende havvindparker i Europa. EU bør derfor snarest mulig få på plass ordninger som er spesielt rettet mot å få fart på utviklingen av større prosjekter innen flytende havvind, sier Haga.
Hun mener tildelingsmodellen som den norske regjeringen planlegger å ta i bruk for å få bygget ut flytende havvind på Utsira Nord er godt egnet for utvikling av flytende havvindprosjekter i stor skala.
Årsaken er at den utsetter konkurransen om økonomiske auksjoner for flytende havvind til etter at rettigheter til havareal er tildelt. Det vil gi utviklerne mer tid til å modne prosjektene sine og utvikle leverandørkjedene, før de kommer med økonomiske bud.
EFTAs overvåkningsorgan ESA vurderer for tiden om denne totrinnsmodellen er kompatibel med EUs regelverk for statsstøtte.
