EU skal tilbakeføre natur fra dårlig til god tilstand

Publisert

Fire poltikere sitter foran fire flagg med en brun vegg i bakgrunnen

Østerrike og Slovakia sørget for at naturrestaureringsloven ble vedtatt med et knapt kvalifisert flertall. Foto: European Union

Etter mye usikkerhet om det var mulig ga et flertall av EUs medlemsland i juni endelig grønt lys for loven om naturrestaurering under et rådsmøte i Luxembourg. Loven skal sikre at naturområder vil bli restaurert fra dårlig til god tilstand innen 2030, og er en viktig del av EUs Klar for 55-pakke som sikter mot 55 prosent kutt i klimagassutslipp samme år.

EU ønsker med loven å sette standarden for internasjonalt samarbeid om klima og naturvern. Loven har møtt mye kritikk og våren 2024 vært preget av store bondeprotester mot naturvern og klimatiltak som angår landbruket. Lovforslaget er en del av EUs store grønne giv som har preget de siste fem årene i Brussel, og er EUs flaggskip for naturvern. Det var til slutt Østerrike og Slovakia som sørget for at naturrestaureringsloven kunne vedtas med et knapt kvalifisert flertall. Naturvern har tidligere vært utenfor EØS-avtalen, med noen unntak, som vannrammedirektivet. Det er uklart om denne forordningen blir EØS-relevant, dette må først vurderes før Norge kan starte prosessen med implementering. 

Kontroversiell lovgivning 

Land som Italia, Ungarn og Polen, samt våre nordiske naboland Finland og Sverige har lenge vært motstandere av lovforslaget. EU-forhandlere fra Europaparlamentet og Rådet kom fram til en omstridt kompromissavtale om lovgivningen i november 2023, men det møtte senere betydelig motstand fra den konservative partigruppen i Europaparlamentet EPP, som uttrykte bekymring for konsekvensene for landbruket. Dette ble forsterket av protestene våren 2024, da tusenvis av traktorer okkuperte gatene i Brussel og andre storbyer. Europaparlamentet godkjente kompromissteksten i februar, med 329 stemmer for og 275 mot, men i Rådet skulle det altså ta ytterligere fire måneder før forordningen ble endelig vedtatt.  

Hva sier forordningen?

Forordningen vil sette juridisk bindende mål om å gjenopprette 20 % av EUs ødelagte land – og havøkosystemer innen 2030 og alle økosystemer innen 2050. For å nå disse målene forplikter EU-landene seg til å restaurere minst 30 % av områdene som omfattes av loven, fra dårlig til god tilstand innen 2030 – for eksempel skoger, gressletter, våtmarker, elver og innsjøer – og 90% innen 2050. Energianlegg har store unntak fra reglene, og det er ikke krav om å fjerne anlegg som produserer energi i for eksempel elver. 

Den endelige teksten vannet imidlertid ut mange av kravene til landbrukssektoren, særlig ved å innføre en "nødbrems", slik at mål som påvirker landbruket, kan suspenderes "under eksepsjonelle omstendigheter" som truer matsikkerheten. Det er ellers lite som omhandler finansiering og eventuelle støtteordninger, samt påvirkningen loven har på bøndenes økonomi. Det er dermed neppe gang vi ser traktorer okkupere gatene i Brussel.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:
Profilbilde Niklas Kalvø Tessem.
  • Niklas Kalvø Tessem
  • Leder Fornybar Norges Brusselkontor
  • @Niklastes
Portrettfoto av Ingvill Østhassel med hvit bakgrunn.
  • Ingvil Østhassel
  • Rådgiver