Photo by Colin Moldenhauer on Unsplash. Foto: Colin Moldenhauer / Unsplash
Fra 1. november 2024 ble bærekraftsrapportering en del av regnskapsloven. De nye kravene i regnskapsloven gjør at bærekraftsrapportering likestilles med finansiell rapportering.
– Veldig bra, men muligens ressurskrevende, oppsummerer Fornybar Norge-leder Åslaug Haga.Hun er positiv til at selskaper nå må vise hva de leverer på bærekraftsområdet, på samme måte som finansiell informasjon. Rapporteringen gjør nemlig at selskaper kan sammenlignes på tvers.
– Det er bra at det nå blir mulig å sammenlikne selskaper på bærekraftsområdet. Vi håper dette vil gi selskaper et konkurransefortrinn ved at de kan vise hvordan bærekraft bidrar til langsiktig verdiskaping. Dette kan for eksempel være bærekraftige tiltak knyttet til energieffektivisering, naturhensyn og teknologi. Ved å vise til bærekraftige løsninger kan selskaper bygge tillit hos kunder og investorer, noe som igjen kan bidra til godt omdømme, sier Haga.
De siste årene har næringslivet blitt pålagt en rekke nye rapporteringskrav. Hensikten er at selskaper skal opptre på en måte som er mer klima- og miljøvennlig og som respekterer menneskerettighetene.
De nye bærekraftskravene skal også gjøre selskapene i stand til å få bedre innsikt i egen risiko og muligheter, inkludert nye forretningsmuligheter.
Selv om Haga ønsker de nye kravene velkommen, er hun opptatt av at rapporteringsbyrden ikke må bli for høy og gå på bekostning av selskapenes produksjon og resultater.
– Bærekraftsrapportering kan være ressurskrevende. Det er derfor viktig at tid og ressurser brukt til rapportering er fornuftig sett opp mot tid og ressurser brukt til andre formål, sier hun.
– Det kan dessuten virke som om vi kan forvente oss enda flere rapporteringskrav i årene som kommer. Det er viktig at rapporteringsforpliktelser ikke hemmer konkurranseevnen til norske og europeiske selskaper, legger Haga til.
Fornybar Norge er kjent med at mange av medlemmene er pålagt å rapportere i samsvar med det nye bærekraftsdirektivet for regnskapsårene 2024 og 2025.
En uformell gjennomgang av årsrapportene til utvalgte medlemsselskaper viser at mange av disse enten har gjort en dobbel vesentlighetsanalyse, eller er i gang med å utføre en slik analyse.
– At mange av våre medlemmer har gjort en dobbel vesentlighetsanalyse er svært bra, og viser at bransjen er "langt framme i skoa", sier Haga.
Dobbel vesentlighetsanalyse er en del av rammeverket til den nye bærekraftsrapporteringen, og gir selskapene innsikt i deres påvirkning på omgivelsene, og hvilken risiko og muligheter de kan forvente.
Ved å se på hvilke bærekraftstemaer medlemmene rapporterer om, har Fornybar Norge også reflektert over hvordan næringen kan gjøre et felles løft for å oppnå en bedre forståelse av utvalgte temaer i rapporteringen:
– Vi ser at våre medlemmer gjør mye både innenfor klima, miljø og sosial bærekraft. Samtidig tror vi at vi kan jobbe enda mer sammen for å forstå hva som gjør at vi kan bli bedre innenfor bærekraftstematikkene "natur" og "sirkulær økonomi", sier Haga.
– Fornybar Norge oppfordrer derfor medlemmene til å ta kontakt dersom det er behov for praktisk støtte knyttet til bærekraftsrapporteringen. Vi har opprettet et eget bærekraftsnettverk, med undergrupper som har spesialisert seg innenfor ulike temaer innen bærekraft, sier hun.
I NOU 2023:15 - Bærekraftsrapportering er det gjort anslag over hva det vil koste å følge de nye rapporteringsreglene for bærekraft, målt i administrative kostander. Anslagene viser at de største, børsnoterte foretakene kan forvente årlige kostnader på 3,5 millioner kroner. I tillegg kommer engangskostnader ved innføring av slik rapportering, også det på 3,5 millioner kroner. Øvrige unoterte, store foretak må beregne 400 000 kroner i årlige kostnader, samt engangskostnader på samme beløp.
