Slik blir hydrogen kategorisert som fornybart

Avfallsstoffet fra hydrogenforbrenning er kun vann, men produksjonen av hydrogen krever store mengder kraft. Det blir derfor produksjonens kraftkilde som bestemmer om hydrogen er grønn eller ikke. Norge får store unntak fra regelverket og kan lettere enn de fleste andre land produsere hydrogen fra eksisterende kraftproduksjon.

I korte trekk betyr dette at hydrogenelektrolyse som er forsynt med fornybar kraft kan merkes som grønt hydrogen. Forslaget har, som spesielt Sverige og Frankrike har håpet på, også inkludert kjernekraft som en godkjent kraftkilde. Tid og rom er også en viktig faktor. Hydrogenproduksjon skal kunne beviselig være sammenkoblet med fornybar kraft. Det blir geografiske begrensninger for hvor denne fornybare kraften kommer fra, så et hydrogenanlegg i Spania kan for eksempel ikke kalle seg fornybar om kraften kommer fra Sverige.

Det har også vært stor debatt rundt korreleringen mellom kraftproduksjon og hydrogenproduksjon tidsmessig. Kommisjonen har landet på to viktige kriterier. Innen 2030 skal hydrogenproduksjon matche fornybar kraftproduksjon på en time til time basis. Frem til det vil det gjøres på en månedlig basis. Innen 2028 skal hydrogenprodusenter bevise at elektrolysen er koblet til fornybare kraftinstallasjoner som er maks 36 måneder gammel. Hydrogenprodusenter som startet produksjonen før 2028 vil har frem til 2038 til å nå samme krav. Dette er på grunn av prinsippet om at hydrogenproduksjon ikke skal ta opp all fornybar kraft, og blir avhengig av økt fornybar kraftproduksjon.

Disse kriteriene har noen unntak, og gjelder blant annet ikke for land hvor over 90% av kraftproduksjonen er fornybar, som Norge har. Regelverket blir viktig for fremtidige hydrogenprosjekter. Når det juridiske rammeverket nå er på plass, vil hydrogenprodusenter lettere kunne planlegge for fremtidig produksjon.