I januar presenterte regjeringen forslag til en ny styringsmekanisme som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten.
8. september leverte Fornybar Norge høringssvar på Olje- og energidepartementets forslag til lov- og forskriftsendringer for å etablere det rettslige grunnlaget for den nye styringsmekanismen.
Den nye styringsmekanismen innebærer at det stilles større krav til kraftprodusentene i situasjoner der det er utsikter til at magasinfyllingen kan nå lave nivåer. Noen av virkemidlene i styringsmekanismen vil gjelde til enhver tid, mens andre virkemidler vil fungere i trappetrinn, der sterkere virkemidler kan tas i bruk dersom hensynet til forsyningssikkerheten tilsier det. De foreslåtte virkemidlene skal samlet bidra til å styrke forsyningssikkerheten i perioder der man opplever økt usikkerhet i det norske kraftsystemet og i energimarkedene rundt oss.
OEDs forslag til lov- og regelendringer
følgende forslag til lov- og forskriftsendringer.
Virkemidler til enhver tid:
- Ny formålsbestemmelse i vassdragsreguleringsloven som klargjør at landets vannkraftressurser skal forvaltes og utnyttes til beste for allmennheten, og at loven skal legge til rette for at vassdragsreguleringer og overføringer samlet bidrar til god forsyningssikkerhet for elektrisk energi i Norge.
- Ny bestemmelse i vassdragsreguleringsloven og forskrift om internkontroll som stiller krav om at produsentene utarbeider strategier for å ivareta forsyningssikkerheten.
Virkemidler dersom kraftsituasjonen tilsier det:
- Endring av forskriftskompetansen i energiloven § 6-2 siste ledd, slik at det gis hjemmel til å fastsette forskrifter for å unngå kraftrasjonering. Dette legger til rette for at rapporteringsordning for vannkraftprodusenter kan formaliseres i kraftrasjoneringsforskriften. Den endelige formaliseringen av rapporteringsordningen vil bli fulgt opp i forbindelse med NVEs revisjon av kraftrasjoneringsforskriften, som skal sendes på egen høring før sommeren 2023.
- Presisering i energilovforskriften § 6-2 om at det kan besluttes å ta i bruk virkemidler for kraftrasjonering når det på grunn av ekstraordinære forhold kan bli eller er knapphet på elektrisk energi, dvs. i forkant av en rasjoneringssituasjon. Forslaget innebærer at tidspunktet for når kraftrasjonering kan vedtas etter forskriften fremskyndes noe i tid.
- Inngrep i magasindisponering og eksportbegrensninger: I høringsnotatet vises det til at myndighetene i situasjonene beskrevet ovenfor kan gripe inn i produsentenes disponering av vannmagasiner, og at det i en slik situasjon vil innføres kraftrasjonering. Ved kraftrasjonering vil det også være mulig å pålegge Statnett å fastsette lavere overføringskapasitet på mellomlandsforbindelsene (eksportrestriksjoner) og dermed begrense eksporten dersom det er nødvendig av hensyn til forsyningssikkerheten. Hvorvidt eksportbegrensninger er et relevant virkemiddel i kraftrasjonering og om det skal benyttes før annet forbruk kobles ut, vil bero på en konkret vurdering av situasjonen. I en slik situasjon vil man også kunne være avhengig av import.
Fornybar Norges viktigste innspill til høringen er følgende:
- Forsyningssikkerhet er noe som oppnås kollektivt og som en sum av bidrag fra ulike aktører. Fornybar Norge er enig med departementet i at forsyningssikkerhet er et mer overordnet, samfunnsmessig hensyn, og at det overordnede ansvaret for forsyningssikkerheten ligger hos energimyndighetene.
- Gjennom å kontinuerlig benytte seg av oppdaterte data og tilgjengelig informasjon for å maksimere verdien av vannet, bidrar vannkraftprodusentene i dag til å ivareta forsyningssikkerheten. Magasindisponering basert på vannverdier er vårt viktigste virkemiddel for å ivareta forsyningssikkerheten og er et element ved dagens system som det er viktig å bevare. Dette bør komme frem tydelig av lovproposisjonen.
- Samtidig er det viktig at myndighetene har tillit til det markedsbaserte systemet. En måte å øke denne tilliten på er å ha mulighet til å innhente god og korrekt informasjon ved håndteringen av strammere kraftsituasjoner og få innsyn i hvilke systemer og rutiner kraftprodusentene har på plass for å håndtere utviklingen i kraftsituasjonen.
- En god forvaltning av vannkraftressursene innebærer å balansere flere ulike hensyn, og dette bør gå frem av ny formålsparagraf (§1 a) i vassdragsreguleringsloven.
- Lovbestemmelsen i vassdragsreguleringsloven (§ 29 a) bør ha overskrift og innhold som reflekterer hva strategiene er ment å være og hvordan de er beskrevet ellers i høringsnotatet. Ettersom "disponeringsstrategi" er et etablert begrep i bransjen foreslår Fornybar Norge å bruke et annet begrep, som for eksempel "rutiner for å bidra til forsyningssikkerhet".
- Det må være tydelig hvem kravet om å utarbeide strategi for å bidra til forsyningssikkerhet rettes mot, og dermed hvem som sitter med risikoen for å bli sanksjonert. Ansvar for strategien må kunne delegeres fra konsesjonær til den samme som har fått delegert oppgaven med å disponere vannet.
- Straff for overtredelse av krav til strategier fremstår som en uforholdsmessig streng reaksjon sett i forhold til hva strategiene skal være.
- Terskelen for å ta i bruk rapporteringsordningen må være høy. For å unngå uheldige virkninger for markedsmekanismen og konkurransen i markedet, er vårt utgangspunkt at innrapporterte data og informasjon ikke bør offentliggjøres. Dersom innrapporterte data og informasjon skal publiseres, må det publiseres på en slik måte at den enkelte aktørs disponering ikke blir synlig for andre.
- Terskelen for å kunne vedta kraftrasjonering må være svært høy, og den foreslåtte ordlyden er for vag gitt de inngripende virkemidlene som kan brukes dersom kraftrasjonering besluttes.
Mellomlandsforbindelsene er viktig for norsk forsyningssikkerhet og eventuelle eksportrestriksjoner kan virke mot sin hensikt.
