Smøla vindmøllepark. Foto: Anders Henriksen
En ny rapport fra KPMG slår fast at det ikke finnes noen ekstraordinær profitt i landvind. Tvert imot er avkastningen moderat, da prisene er fastlåst i langsiktige kontrakter til industrien.
Forslaget om grunnrenteskatt på landvind er nå på høring, og Fornybar Norge frykter det kan bety konkurser, terminering av avtaler med kraftforedlende industri og at skatten skjærer langt inn i normalavkastningen.
- Vi kan nå klimamålene, men det krever konsesjoner, det krever nett og det krever faktisk også investorer som er villige til å skyte inn kapital i prosjektene, sier leder i Fornybar Norge, Åslaug Haga.
Ifølge rapporten blir skattetrykket hardere enn for vindkraft i Sverige og Finland. Dette vil bremse investeringene i landvind, som Energikommisjonen sier vi trenger mer av.
Haga sier at fornybarnæringen skal gjøre sitt for å fremme gode og realistiske prosjekter slik at vi kan bygge de 40-50 TWh-ene som trengs.
- Men det krever gigantiske investeringer i størrelsesorden 200-300 mrd, sier hun.
Rapporten viser hvordan et bredt spenn av investorer har vært med på å løfte vindkraft i Norge, og som gir kraftforedlende industri konkurransedyktige priser gjennom langsiktige industrikraftavtaler.
Rapporten viser også at det ikke er noen såkalt "superprofitt" eller grunnrente i landvind i dag, stikk i strid med det Finansdepartementet forutsetter i forslaget om grunnrenteskatt.
Og den viser også at regjeringens forslag om grunnrenteskatt skjærer langt inn i normalavkastning, og kan i ytterste konsekvens føre til konkurser og at inngåtte industrikraftavtaler faller bort.
- Vi som næring skal selvsagt dele både med vertskommuner og fellesskapet, og vi sier "ja til grunnrenteskatt på grunnrente", men for eksisterende vindkraft er det altså ingen slik grunnrente å beskatte, mener Haga.
Hun er bekymret for at vi kan ende opp med at Norge ikke lenger fremstår som et attraktivt sted å investere.
