Statsbudsjettet: Energi Norges meninger

Skatteøkning på vannkraft 

Regjeringen foreslår en skattepakke på vannkraften som vil påvirke investeringene i ny fornybar energi vesentlig negativt.

Innretningen på forslaget bryter med nøytralitetsprinsippet i grunnrenteskatten. Sammen med høyprisavgiften på den regulerbare vannkraften, vil dette bidra til mindre fornybar energiutbygging fremover – samtidig som vi står midt i en energikrise. 

Dette forslaget er katastrofalt for næringen, og er mye av årsaken til at vi kaller det for et klimafiendtlig kommuneran.

Skatteøkning på vindkraft 

Vi er i utgangspunktet positive til at vindkraften skal bidra mer til fellesskapet gjennom en investeringsnøytral kontantstrømskatt. Det regjeringen foreslår er imidlertid noe helt annet. Dette forslaget vil både føre til at det blir vanskeligere å få til investeringer i den fornybare energien vi nå trenger mye av, og til at noen eksisterende vindkraftverk kan få problemer med å klare sine låneforpliktelser. 

Regjeringen påstår i tillegg at halvparten av økningen skal gå til kommunene. Vi er for at mer penger til de kommunene vindkraften ligger i, men problemet med regjeringens forslag er at mesteparten av kommunenes andel spres ut også over kommuner som ikke har vindkraft gjennom rammetilskuddssystemet. 

Vi har sammen med Norwea uttalt at regjeringens forslag bremser overgangen fra fossil til fornybar energi. 

Havvind

Regjeringen bevilger 80 millioner kroner miljøkartlegging og økt saksbehandlingskapasitet. Det er en god start, men for å sikre et solid kunnskapsgrunnlag i både eksisterende og nye områder trengs mer midler. 
 
Arbeidet med å innhente kunnskapen må starte så raskt som mulig, slik at vi i løpet av 2023 har best mulig kunnskap med tanke på å utvikle norsk havvind videre. 

Distrikt og kraftkommuner 

Innretningen på skattepakken til vannkraften vil føre til at 50 milliarder kroner blir overført fra 200 norske eierkommuner til staten. Det er penger som ellers ville gått til å investere i mer fornybar energi og lokal velferdsproduksjon. 

Fastprisavtaler 

Regjeringen har store forventinger til at kraftnæringen skal tilby billige fastprisavtaler fra neste år av, men legger i dette budsjettet frem forslag som vil øke prisene på sikt. Med dette budsjettet vil det bli bygget mindre fornybar energi, og strømprisene for bedrifter og husholdninger vil øke fremover. Resultatet blir færre og dårligere fastprisavtaler. 

Strømnett

Daglig må nettselskaper si nei til å knytte til industri som vil bidra til det grønne skiftet og skape nye arbeidsplasser. Det er for lite kapasitet i nett, og et stort behov for å få opp tempo i nettutviklingen. Det er derfor gledelig at NVE og OED får tilført ekstra ressurser til konsesjonsbehandling av både nett og produksjon, noe som vil redusere tidsbruk i konsesjonsbehandlingen. 

Regjeringen vil endre lov om eiendomsskatt slik at nettselskapene må betale eiendomsskatt for grunnen under kraftlinjene. Det opplyses at grunnen skal kun skattlegges hos nettselskapet. Regjeringen foreslår å verdsette grunnen gjennom en sjablongmetode der verdien av grunnen settes til en prosentsats av verdien av hele nettanlegget. Prosentsatsen er ment å reflektere kostnader ved erstatning til grunneier og foreslås satt til 3 prosent, og denne verdien er ikke avskrivbar. 

For regional- og distribusjonsnettet er det ikke like vanlig med vederlag til grunneier, som for transmisjonsnettet. Særlig for distribusjonsnettet er det kun unntaksvis at det betales noe vederlag eller erstatning til grunneiere. Energi Norge mener at det derfor blir urimelig å innføre et slikt tillegg for distribusjonsnettet. 

Klima 

Det er behov for kraftige og raske grep for å kutte utslipp i kvotepliktig industri dersom Hurdalsplattformens mål om 55 % kutt skal nås. Statsbudsjettet svarer i liten grad ut dette behovet. Regjeringen snakker fremdeles om klimapartnerskap med næringslivet og dette er det grunn til å ha forhåpninger til, men vi begynner å bli veldig sent ute med å begynne å gjennomføre faktiske kutt. Her kommer det lite konkret og ingen bevilgninger. 

Med regjeringens budsjettforslag vil vi trolig nå forpliktelsen overfor EU om kutt i ikke-kvotepliktig sektor. I denne sektoren vil utslippene trolig reduseres med 0,5 mill. tonn. 

Grønt Landtransportprogram mister en halv million i bevilgning, men burde egentlig fått bevilgningen økt. Nå legges det opp til en bevilning på 1,5 mill, vi mener den burde vært på 3 mill. 

Energieffektivisering 

Effektiv utnyttelse av energi er en vesentlig brikke i et robust og fremtidsrettet energisystem. Det er bra at regjeringen i statsbudsjettet tydelig setter energieffektivisering på dagsorden, og at det sees i sammenheng med bedre samspill i energisystemet, inkludert utnyttelse av overskuddsvarme og forbrukerfleksibilitet for å avlaste kraftnettet. 

Regjeringen konkretiserer målet om 10 TWh energieffektivisering i bygningsmassen innen 2030. Dette målet ble satt i 2016, og potensialet er vesentlig større. Gitt dagens energisituasjon burde regjeringen hevet ambisjonene til 15 TWh, slik Energi Norge tidligere har påpekt. Vi støtter at NVE får en koordinerende rolle for energieffektivisering med informasjonskampanjer og årlig oppfølging av målet. 

Husbanken får 475 millioner til å redusere energibruken i sykehjem, omsorgsbygg og studentboliger. Det er bra. 

Det legges også opp til at Husbanken får tilgang på MNOK 200 for å støtte energieffektivisering for husholdninger med lav inntekt. Det er bra, men at pengene tas fra Enova er et problem. 

Enova 

Enova får økt bevilgning på 500 millioner, men det burde vært åpning for å støtte moden teknologi i kvotepliktig sektor.

Strømstøtte 

Vi ønsker en vannkraftbonus heller enn dagens ordning. 
Det er bra at det gis strømstøtte i dagens situasjon, men det er viktig at forbrukerne fortsatt får et insentiv til å spare strøm. Dagens utforming bør ikke få stadig nye runder med forlengelse. 90 % dekning fra staten gir lite insentiv til å spare. Energi Norge mener ordningen heller bør avløses av en permanent ordning med kontanttilskudd – vannkraftbonusen. Da vil forbrukeren se de reelle kraftprisene (motta prissignal) og tilpasse forbruket, men motta et månedlig kontanttilskudd uavhengig av forbruket. Dette gir større stimulans til strømsparing og energieffektiviseringstiltak. 

Det er bra at bedriftsstøtten gir insentiv til energieffektiviseringstiltak, og at bruk av andre energivarer som fjernvarme også ble inkludert i ordningen etter at den først ble fremlagt. 

Elavgift 

Elavgiften økes med 2,8 prosent. Det er positivt at lavere sats i noen vintermåneder videreføres, men avgiften burde blitt fjernet i sin helhet. 

CO2-avgift og veibruksavgift 

Det er bra at CO2-avgiften økes med 21 prosent, men for transportsektoren vil dette ha liten effekt siden veibruksavgiften reduseres. 

Konsesjonsbehandling og energimyndigheter 

Det er gledelig at energimyndighetene OED og NVE får tilført mer ressurser.