Kjøllefjord vindpark. Foto: Karl H. Ystanes
Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt på landvind. Energi Norge og Norwea er prinsipielt positive til å bidra mer til fellesskapet gjennom en investeringsnøytral grunnrenteskatt. Den ordningen regjeringen foreslår er imidlertid alt annet enn investeringsnøytral. Djevelen ligger som vanlig i detaljene.
Regjeringen sier den nye skatten skal være en ren kontantstrømskatt som for vannkraft, noe næringen er positiv til, men i forslaget til statsbudsjett beskriver regjeringen noe annet enn en slik kontantstrømskatt. Skatten de vil innføre vil medføre en så kraftig reduksjon i lønnsomheten at eksisterende vindkraftanlegg frykter konkurs og investeringer i fornybar energi trues.
Ordningen skal tre i kraft ved nyttår, men utformingen er alt annet enn klar, den varslede høringen lar vente på seg og Stortinget får ikke vedtatt detaljene før våren 2023.
Det er talende at Finansdepartementet selv sier man trenger tid for å se «hvordan grunnrentebeskatning av vindkraft fungerer.»
– En hasteinnføring av et åpenbart dårlig utredet tiltak i løpet av en hektisk budsjetthøst uten at detaljene er klare medfører bare økt risiko for vindkraftnæringen og kommunesektoren, i en tid der det haster å komme i gang med konsesjonsbehandling og investeringer. Finansdepartementet har selv påpekt at det ikke er særskilt høy avkastning i vindkraft, og det eneste året man har kunnet påvise grunnrente er i 2021 – med ekstrempriser som viste seg å være preget av opptakten til Ukrainakrisen, sier Øistein Schmidt Galaaen, direktør i Norwea.
Overgangsordning for eksisterende prosjekter må på plass
Finansdepartementet foreslår at det kun er gjenstående skattemessige verdier som skal kunne skrives av for eksisterende prosjekter.
– Mange eksisterende prosjekter vil få alt for små fradrag for sine historiske investeringskostnader. Dette kan i siste instans bety konkurs. Vi er helt nødt til å finne en overgangsordning som skjermer en normalavkastning for disse prosjektene, sier Galaaen.
Finansdepartementet sier på den ene siden at grunnrenteskatten skal bli en ren kontantstrømskatt som for vannkraft, men på den andre siden at de ikke vil utbetale årlige negative skatteposisjone.
– Næringen støtter en kontanstrømskatt som for vannkraft, men da er forutsetning at negativ grunnrente faktisk utbetales. Hvis skatten skal fungere etter hensikten er vi helt avhengige av likebehandling mellom vind og vann her, sier Eivind Heløe, direktør i Energi Norge.
Langsiktige avtaler mellom vindkraft og bl.a. kraftforedlende industri gir både mer fornybar kraft og verdiskaping. Dersom skattegrunnlaget ikke kan baseres på slike avtaler vil man ødelegge bl.a. for industriens prissikringsmuligheter.
– Vi legger til grunn at vindkraft skal beskattes på basis av faktiske inntekter, også når disse kommer fra langsiktige kraftsalgsavtaler direkte med forbruk, sier Galaaen.
Et godt utformet skattesystem for vindkraft må bidra til at lokalsamfunn som stiller areal til disposisjon kompenseres målrettet.
– Vi er positive til innføring av en naturressursskatt for vind, men skuffet over at denne skal inngå i inntektsutjevningen mellom kommunene. For å virke etter hensikten må den gå uavkortet til lokalsamfunnene med de faktiske inngrepene, sier Heløe.
Vindkraftnæringen mener en overgangsordning for investeringer som allerede er gjort, kombinert med en reell kontantstrømskatt som for vannkraft kan virke etter hensikten.
– Vi vil nå gå i dialog med kommunesektoren og lytte til deres synspunkter, og engasjere oss konstruktivt i arbeidet med utforming av skattesystemet for vind fremover, avslutter Galaaen.
