Norge må bistå i Europas fornybarsatsing

– Energipolitikk har nå blitt sikkerhetspolitikk, og vi kan ikke fortsette med en nasjonalistisk kraftpolitikk når Europa rammes av en slik krise, sier Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge. 

– Det er krig i Europa nå, og det gjør at vi må tenke nytt om oss selv som samarbeidspartner for at Europa skal komme seg ut av Russlands gassgrep og nå klimamålene, sier han. 

– Med våre enorme energiressurser og styrket satsning på utbygging av mer fornybar energi, kan vi både bistå Europa og samtidig ha nok strøm til at Norge skal lykkes med egen industri og det grønne skiftet, legger Kroepelien til. 

Vindkraft og grønt hydrogen 

Europa trenger grønt hydrogen som erstatning for gass for å komme seg ut av Russlands gassgrep og samtidig kutte egne utslipp. Grønt hydrogen produseres ved hjelp av fornybar energi, og Norge kan her spille en viktig rolle.    

– Norge har noen av Europas beste vindressurser, både til lands og til havs. Myndighetene bør derfor snarest mulig legge til rette for utbygging av mer vindkraft i de kommunene som ønsker nye vindparker velkommen, og ikke minst få fortgang i å utvikle havvind i samspill med våre europeiske naboer, sier Kroepelien.  

– Potensialet for havvind er enormt. I fremtiden vil vi kunne produsere dobbelt så mye strøm til havs som det vi i dag gjør på det norske fastlandet, sier han.  

– Vi må nå legge kommer raskt videre fra planer om å produsere lite og dyrt for oss selv og over på å produsere mye og lønnsomt for hele Nord-Europa, legger Kroepelien til. 

Ikke tiden for reforhandling

Regjeringen bør også legge bort planene om å reforhandle avtalene om strømleveranser via mellomlandskabler til andre land, mener Energi Norge.  

– Vi må vise at vi ønsker å hjelpe Europa og ikke skape usikkerhet om de reguleringene som er til for å gi trygghet for utvekslingen av strøm, sier Kroepelien. 

– Regjeringen kan ikke da samtidig ha planer om å reforhandle avtalene om strømutveksling via mellomlandskabler til andre land med begrunnelse om prisvirkninger som vi kan enkelt kan kompensere for selv, sier han.  

EUs nye energiplan, REPowerEU

I lys av Russlands invasjon av Ukraina la EU-kommisjonen 8. mars frem en plan for hvordan Europa skal redusere sin avhengighet av russisk gass, olje og kull.  

Ifølge planen, som har fått navnet REPowerEU, skal EU innen utgangen av året redusere sin etterspørsel etter russisk gass med to tredjedeler, og deretter gjøre seg helt uavhengig av energiimport fra Russland i god tid før 2030.  

Dette skal gjøres ved hjelp av en styrket satsning på elektrifisering, utbygging av fornybar energi og energieffektivisering.  

I tillegg skal EU importere mer gass fra ikke-russiske leverandører, øke importen og produksjonen av grønt hydrogen og biogass, og redusere bruken av gass til oppvarming og strømproduksjon.   

Mange av tiltakene i EUs nye energiplan har allerede blitt vedtatt som en del av EU Green Deal (grønne giv), som ble lansert i desember 2019. Men i den nye planen er tempoet på energiomstillingen økt kraftig.  

Taktskifte i Europa

Russland er den største leverandøren av gass til Europa, og rundt 40 prosent av gassen som brukes i Europa i dag kommer fra Russland, ifølge tall fra Det internasjonale energibyrået (IEA).   

Den siste tidens strømpriskrise i både Norge og resten av Europa skyldes hovedsakelig at Russland i flere måneder har redusert sin eksport av gass til Europa, slik at gassprisene har økt kraftig.  

Det viser tydelig hvor stor makt Russland har, og hvor viktig det er for Europa å komme seg ut av Russlands gassgrep. Her har Norge store muligheter til å spille en nøkkelrolle, mener Energi Norge. 

– EUs plan for hvordan de skal redusere sin avhengighet av russisk gassimport, vitner om at det er i ferd med å skje et taktskifte i Europa. Betydningen av samarbeid har ikke vært tydeligere på lenge og det krever et krafttak, sier Kroepelien. 

– Slik situasjonen er nå, virker det ikke som om EU oppfatter oss som en slik partner. I den nye energiplanen ser de hovedsakelig til Midtøsten som en mulig alliansepartner for fornybar hydrogenproduksjon. Norge blir ikke nevnt, legger Kroepelien til.  

Strømstøtte til forbrukere og industri

EU er åpne om at økt tempo på energiomstillingen vil koste, og de vil derfor legge til rette for ulike støtteordninger for å unngå at dette skal føre til enorme regninger for forbrukere og industri.  

Norge bør gjøre det samme, blant annet ved å videreføre den gode ordningen med strømstøtte, mener Energi Norge.  

– Norge tjener enorme summer på de økte energiprisene. Inntektene herfra bør omfordeles slik at norske forbrukere og industri ikke sitter igjen med skyhøye regninger. På denne måten får også Norge fortgang på en helt nødvendig energiomstilling, sier Kroepelien.