Nei, høyprisbidraget vil ikke gi flere og rimeligere fastprisavtaler

Da regjeringen la fram sin pakke for å fordele overskuddet fra naturressursene bedre introduserte de et nytt skatteelement for fornybar strømproduksjon; høyprisbidraget. De timene hvor strømprodusentenes inntekter fra strømmen overstiger 70 øre vil de måtte betale en høyprisavgift på 23% til staten. For vannkraftprodusenter med grunnrenteskatt vil dette bety 90% skatt på inntektene de timene hvor prisene er høye. Finansministeren var tydelig på hvorfor de ønsket dette, utover at de ønsker høyere inntekter til staten: Vannkraftprodusentene skal tvinges til å inngå fastprisavtaler på 70 øre eller lavere. For har du inngått en slik avtale med forbruker, da slipper du unna avgiften.

Det hele kan virke rimelig. 70 øre er en høy strømpris, og burde være tilstrekkelig for å gjøre investeringer i ny produksjon, i alle fall vannkraft, landvind og sol. Da glemmer man noe helt vesentlig: Strømprisen, inntektene og skatten beregnes hver eneste time gjennom året. Og fordi både produksjon og forbruk varierer gjennom døgnet, uka og sesongene varierer strømprisen mye. I Norge er variasjonene mindre enn i mange andre land. Det er fordi vi har regulerbar vannkraft som kan redusere produksjonen når det er mildt og blåser mye og trykke skikkelig til når det er kaldt, forbruket er høyt og det blåser lite. Det er viktig for driften av systemet, men det er også avgjørende for lønnsomheten i og nytten av investeringer i uregulerbar fornybar energi. Disse kraftverkene, de som skal trykke til når de andre ikke har nok å gi og ellers er i beredskap, de finansieres altså av marginene de får de timene de produserer – de timene hvor staten nå skal ta 90% av inntektene. Listen over prosjekter som nå legges på is er lang og vil bli lengre. Uten disse vil det over tid også bli mindre attraktivt å investere i annen fornybar kraft.

Og når investeringene går ned, når kraftbalansen blir svakere, da blir ikke prisene lavere, de blir høyere. Også i de fastprisavtalene Vedum gjerne vil gi norske bedrifter. Pisken vil virke, mot sin hensikt.

Det er synd. Det nye fastprisregimet som vil komme i stand når regjeringen nå vil la vannkraftprodusentene skatte av sine faktiske inntekter på kontraktene heller enn på spotprisen, det ønsker vi i bransjen hjertelig velkommen. Nå venter vi på klarsignal på at ordningen blir permanent. Da kan vi starte et arbeid med å utvikle de systemene vi trenger og lage en transparent markedsplass for lange vannkraftavtaler til forbrukerne, i første omgang bedriftene. Da kan vi levere på Vedums forventninger om flere og bedre fastprisavtaler til norske bedrifter, og hjelpe dem over denne brutale kneika ved å tilby avtaler som er lange nok til at forventningene om lavere pris om få år kommer kundene til gode allerede nå.

Men, det hele henger på at forventningen om lavere pris framover er der. Uten tro på investeringer og positiv kraftbalanse blir den borte.