Et klimafiendtlig kommuneran

– Dette budsjettet er et klimafiendtlig kommuneran, sier Eivind Heløe, direktør for fornybar og miljø.
 
– Med sin massive skattlegging av fornybarnæringen foreslår regjeringen i praksis å sette det grønne skiftet på vent. I tillegg er det et kommuneran uten sidestykke, da det i praksis er ekspropriasjon av 50 milliarder kroner – uten kompensasjon – fra 200 kommuner til staten. 

Fornybarnæringen estimeres til å allerede bidra med over 70 milliarder kroner i ekstrainntekter til staten i år. Det er om lag dobbelt så mye som regjeringens strømstøtte. Det kommer på toppen av de 65 milliardene næringen normalt tilfører – et beløp som tilsvarer et ordinært forsvarsbudsjett. 

– Med disse grepene blir beskatningen av fornybar energi vesentlig høyere enn beskatningen av petroleum. Det er et paradoks når vi vet at klimakrisen henger over oss, sier Heløe. 

Ingen gode løsninger for utslippskutt 

Budsjettet leverer heller ikke gode løsninger for utslippskutt. Norges mål om 55 % kutt blir utfordrende å gjennomføre fordi det ikke legges opp til større kutt i kvotepliktig industri. Energi Norge har lenge etterspurt støtte til moden teknologi i kvotepliktig sektor, men det kommer ingen bevilgninger til det. Regjeringen signaliserer som før at de skal inngå samarbeid med relevante næringer om såkalte "Klimapartnerskap" – det begynner å haste veldig med å gjennomføre kutt og ikke bare planlegge. CO2-avgiften økes, men for transportsektoren vil dette ha liten effekt siden veibruksavgiften reduseres.

– Vi hadde forventet at regjeringen skulle gjøre mer for å følge opp ambisjonene om å gjøre store utslippskutt hjemme. Med dagens politikk kommer ikke dette til å gå, sier Toini Løvseth, direktør for marked og kunder. 

Med regjeringens budsjettforslag vil vi trolig nå forpliktelsen overfor EU om kutt i ikke-kvotepliktig sektor. I denne sektoren vil utslippene trolig reduseres med 0,5 mill. tonn. 

Energi Norges hovedbudskap om statsbudsjettet: 

1. Regjeringens forslag om økt skatt på vannkraft bryter med nøytralitetsprinsippet i grunnrenteskatten. Sammen med høyprisavgiften på den regulerbare vannkraften, vil dette bidra til mindre fornybar energiutbygging fremover. 
   
   
2. Regjeringen har store forventinger til at kraftnæringen skal tilby billige fastprisavtaler fra neste år av, men legger i dette budsjettet frem forslag som vil øke prisene på sikt. Med dette budsjettet vil det bli bygget mindre fornybar energi, og strømprisene for bedrifter og husholdninger vil øke fremover. Resultatet blir færre og dårligere fastprisavtaler. 
   
   
3. Innretningen på skattepakken til vannkraften vil føre til at 50 milliarder kroner blir overført fra 200 norske eierkommuner til staten. Det er penger som ellers ville gått til å investere i mer fornybar energi og lokal velferdsproduksjon.

Ellers berømmer vi at energimyndighetene OED og NVE får tilført mer ressurser.