Knut Kroepelien, Administrerende direktør i Energi Norge. Foto: Caroline Roka / Energi Norge
Regjeringen og SV er blitt enige om kraftige skatteskjerpelser for fornybar energi. Det viktige nå er at dette blir midlertidige ordninger for en midlertidig krise. I motsatt fall risikerer vi investorflukt, kraftunderskudd og full brems i det grønne skiftet.
– Budsjettforliket betyr årlige skatteskjerpelser på nær 30 milliarder kroner for fornybar energi, mens vann- og vindkraft i fjor hadde et samlet overskudd på 25,7 milliarder. Det sier seg selv at dette vil ramme næringens evne til å investere, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.
Skattepakken innebærer økt grunnrenteskatt for vannkraft, innføring av grunnrenteskatt for vindkraft og en midlertidig høyprisavgift for begge. Sistnevnte vil føre til 90 prosent skatt på vannkraftinntekter over 70 øre per kilowattime. Flere selskaper har varslet at de ikke vil investere i effektkraftverk før de faktisk ser at høyprisavgiften er avsluttet.
– Fornybarnæringen er innstilt på å bidra ekstra i en krevende tid for landet. Det gjør vi allerede med 70 milliarder i ekstraordinære inntekter til staten, sammenliknet med et normalår. Nå får vi nye skatter på toppen som både vil ramme selskapenes muligheter til å bygge ut mer fornybar energi og kommunale eieres tilbud av velferdstjenester, sier Kroepelien.
Uten investeringer i mer fornybar energi, vil Norge ha underskudd av kraft allerede i 2026, ifølge DNV. Og med kraftunderskudd blir det både vanskeligere og dyrere å nå Norges klimamål i 2030.
– Hele skatteprosessen har vært preget av hastverk og mangel på utredning. Uforutsigbare rammevilkår skaper uro blant internasjonale investorer som Norge særlig trenger for å bygge ut havvind i Nordsjøen. Nå må regjeringen gjenvinne tilliten ved å signalisere tydelig at både høyprisavgiften og økt vannkraftskatt skal være midlertidig, mener Kroepelien.
