Vurderer «personnummer» for kraftsystemet

Alle mennesker i Norge har et unikt personnummer for å kunne kommunisere hvem vi er i kontakt med myndigheter, banker osv. Det er mange som har samme navn eller er født på samme dag, så det holder ikke å referere til navn og fødselsdato når det er behov for en utvetydig identifikasjon.

– Av samme grunn er det nødvendig med unike identifikatorer for elementer som inngår i kraftsystemet, når data fra forskjellige kilder og kontekster skal settes sammen for analyser og gjenbruk. Dette vil, som i eksempelet med personnummer, forenkle kommunikasjon mellom relevante parter betydelig, forteller Lars Berthinussen, leder for nettselskapenes digitalsatsing DIGIN.

Mer kommunikasjon på tvers

Utviklingen i kraftsystemet går i retning av stadig mer kommunikasjon på tvers mellom aktører. Dette drives frem av ny teknologi, økt elektrifisering og større behov for koordinering i realtid, på en effektiv og lønnsom måte. I de eksisterende systemer er det stilt forskjellige krav til identifiseringer og navngiving til dataelementer. Dette skaper problemer når data skal samordnes.

DIGIN har engasjert DNV GL til å lede arbeidet med en ny arbeidspakke under DIGIN-programmet og er i gang med å se på hvordan vi skal løse denne utfordringen.

For mange ulike systemer

– Unik ID kan høres både abstrakt, vanskelig og enkelt ut på samme tid. Dette er en av de grunnleggende utfordringene for hvordan vi skal kunne samhandle sømløst i kraftsystemet i fremtiden. Samtidig er det viktig at vi går inn i oppgaven med pragmatisme, slik at vi får en løsning som er implementeringsvennlig og kostnadseffektiv for aktørene, sier Berthinussen.

I dag opererer hvert enkelt selskap ofte med egne systemer. Dette har fungert fint frem til nå. Men når vi skal utveksle stadig større mengder data og samhandle mer på tvers av både nettselskaper, systemansvarlig og myndigheter, trenger vi enighet om hva de forskjellige dataelementene representerer.  

Kontaktperson DNV GL: Christopher Wiig