Statsbudsjettet: Små skritt i riktig retning
Regjeringen vil gjøre det dyrere å slippe ut CO2 og rimeligere å bruke fornybar strøm. Men kutt i elavgiften på 1,28 øre monner lite på strømregningen for en vanlig familie, mener Energi Norge.
Regjeringen vil gjøre det dyrere å slippe ut CO2 og rimeligere å bruke fornybar strøm. Men kutt i elavgiften på 1,28 øre monner lite på strømregningen for en vanlig familie, mener Energi Norge.
I dag ble Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 lagt frem. Regjeringen følger opp sin egen klimaplan ved å øke CO2-avgiften med 28 prosent (45 øre/liter diesel). Samtidig reduseres den mye omtalte elavgiften med 1,28 øre per kilowattime. Det innebærer en årlig lettelse på 250 kroner (inkl. mva.) for en husholdning med et gjennomsnittlig strømforbruk på 16.000 kilowattimer.
– Med tanke på at elavgiften i dag er over 16 øre per kilowattime, monner forslaget lite på strømregningen for en vanlig familie. Her er det rom for større kutt fra den påtroppende regjeringen. Når det skal bli dyrere å bruke fossil energi, må det også bli rimeligere å bruke fornybar strøm, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.
Energi Norge har sammen med NHO etterlyst et CO2-fond for næringstransport, da denne sektoren ikke har nytte av det generelle momsfritaket for elbiler. Økte inntekter fra CO2-avgiften bør gjøre det mulig for den nye regjeringen å etablere et slikt fond.
Regjeringen foreslår å innføre en produksjonsavgift på 1 øre per kilowattime for vindkraft, som skal bidra til større inntekter i de kommunene som takker ja til bygging av vindkraftverk.
– Det er viktig at en større del av verdiene fra vindkraftproduksjon blir liggende igjen i kommunene. Her har regjeringen lyttet til fornybarnæringen og kommunesektoren ved å endre sitt opprinnelige forslag. Ulempen er at ordningen også rammer eksisterende kraftverk som i mange tilfeller har svært marginal lønnsomhet, sier Kroepelien.
Regjeringen vil tilføre NVE 15 millioner kroner ekstra til konsesjonsbehandling av strømnett og fornybar kraftproduksjon – inkludert arbeidet med utvikling av havvind i Nordsjøen.
– Tilgang på kapasitet i strømnettet er den største utfordringen for klimatiltak og nye industriprosjekter i Norge. Det er positivt at NVE får styrket kapasiteten, men beløpet er altfor lite til å dekke behovet både her og til klagebehandling i departementet, påpeker Kroepelien.