Forbedret taksonomi-løsning fra EU
Solbergfoss. Foto: Henning Sørby / Pixabay.
Energi Norge mener EU-taksnonomien har blitt forbedret etter godt arbeid fra kraftbransjen og myndighetene.
Det har vært bekymringer i kraftbransjen etter at EU-kommisjonens før jul kom med forslag til kriterier som kunne gjøre at deler av norsk vannkraft ville bli betraktet som ikke-bærekraftig, og dermed svekke vannkraftens rolle i det grønne skiftet. Men da EU presenterte taksonomien var Energi Norge betinget fornøyde med endringene som hadde blitt gjort.
– Det har blitt gjort en solid og god innsats fra kraftselskaper i Norge, men også i Sverige og Østerrike, for å belyse verdien av vannkraft og betydningen av uheldige formuleringer i taksonomien, sier Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge.
Vannkraftens betydning i det grønne skiftet har også blitt løftet tydelig frem av norske og svenske myndigheter til medlemmer av EU-kommisjonen. Denne solide alliansen har sammen bidratt til bedringer i taksonomiens kriterier for vannkraft.
– Vi skulle likevel ønske vannkraft var blitt behandlet mer som øvrige fornybare kilder, altså uten ekstra krav i tillegg til gjeldende lovgiving, sier Kroepelien.
Endring fra høringsrunden
Sammenlignet med dokumentene som var på høring på slutten av 2020, er det noen endringer for vannkraften.
– Taksonomiforordningen har et veldig godt formål, det skal bidra til å kanalisere finansiering til grønne og bærekraftige aktiviteter. Her har forente norske krefter, deriblant norske myndigheter og fornybarnæringen, gjennom høringsinnspill og annen kontakt, bidratt til å styrke posisjonen til vannkraften som bærekraftig, sier Kroepelien.
Hva er taksonomi
- Taksonomien er et klassifiseringssystem som angir hva som kan anses som bærekraftig økonomisk aktivitet.
- Målet er å gi finansverdenen (banker, investorer og kapitalforvaltere) bedre informasjon om hva som er grønt og bærekraftig.
- Behovet for en taksonomi gjør seg gjeldende fordi vi i Europa har satt oss ambisiøse klima-, energi- og miljømål, og grønne investeringer etterspørres i økende grad (både av store kapitalforvaltere og småsparere).
- Hvis EU skal nå klimamålene for 2030 og bli karbonnøytrale innen 2050, må de som investerer vite at det de investerer i er bærekraftig og i tråd med målene i EUs grønne giv. Da trenger investorene bedre og mer sammenliknbar informasjon enn de har tilgang på i dag.