Rekordhøye strømpriser gjør at staten i år vil hente inn 11 milliarder kroner mer enn normalt på skatter, avgifter og utbytte fra kraftselskapene. Og hele 30 milliarder mer sammenliknet med fjoråret, da prisene var uvanlig lave. Kommuner med kraftinntekter kan regne med fire milliarder mer enn normalt, eller ni milliarder mer enn i 2020. Det viser beregninger fra Energi Norge.
– Mange mennesker opplever de høye strømprisene som svært krevende. Vi mener det er helt nødvendig at staten nå bidrar med en kontantoverføring til forbrukerne, ved siden av økt bostøtte og nedtrapping av elavgiften, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.
Ønsker modell med best fordelingsvirkning
En husholdning i Sør-Norge med et gjennomsnittlig forbruk på 16.000 kilowattimer årlig, vil betale rundt 12.000 kroner mer for strømmen i år sammenliknet med det rekordbillige fjoråret – og 6000 kroner mer enn i et normalår. I Midt- og Nord-Norge hvor prisene har vært vesentlig lavere, vil husholdningene betale rundt 7000 kroner mer enn i fjor, og 1000 kroner mer enn i et normalår.
– Vi mener regjeringen bør velge en modell som har best mulig fordelingsvirkning, men samtidig er enkel å administrere. Ved siden av å lette på byrden for dem som har problemer med å betale strømregningen, er det viktig å opprettholde bred støtte til den klimaomstillingen som er noe av årsaken til at vi opplever de ekstreme strømprisene i år, sier Kroepelien.
Energi Norges foreløpige anbefaling er å gjennomføre en engangsoverføring per person til landets husholdninger, hvor det betales mest for første person i husholdningen og et fallende beløp til de neste. Det bør også vurderes å differensiere beløpet ut fra hvem som har størst behov.
– Vi anser dette som en midlertidig krise som må håndteres med midlertidige tiltak, slik at vi ikke ødelegger det kraftmarkedet som tross alt har gitt oss høy forsyningssikkerhet, investeringer i ny fornybar energi og ikke minst Europas laveste strømpriser gjennom flere tiår, presiserer Kroepelien.