Fornybarnæringen er nøkkelen
Foto: Jan Arne Wold / Equinor.
Fornybarnæringen er nøkkelen til norsk industriutvikling.
Mye har skjedd på energifeltet bare på den korte tiden det er siden vi presenterte vårutgaven av Fornybarometeret 2021. Det viser hvor rask utviklingen er i denne sektoren.
Energiressursmelding og veileder for havvind
Av sentrale hendelser de siste månedene er at Regjeringen la frem Energiressursmeldingen som viser hvordan fornybar energi og strømnettet legger grunnlaget for elektrifisering og utfasing av fossil energi. I forbindelse med meldingen la Regjeringen frem en «Veileder for havvind». Veilederen kommer som følge av økt interesse for utbygging av havvind i Norge, samt et økt politisk engasjement for å utvikle havvind som en viktig, eksportrettet fremtidsnæring.
NHO og LO la, sammen med Energi Norge og seks andre organisasjoner, frem en energi- og industripolitisk plattform (1) for å bidra til nødvendig omstilling av norsk næringsliv. Bakgrunnen er at Norge står overfor en krevende utfordring i å lykkes med å nå våre klimamål. Det handler om å ivareta våre internasjonale forpliktelser i henhold til Parisavtalen samtidig som vi skaper nye eksportnæringer og sikrer Norges konkurransekraft i fremtiden.
Den industripolitiske plattformen legger som et «premiss at alle sektorer i økende grad må baseres på fornybar energi». Plattformen sier videre at «elektrifisering er det viktigste tiltaket for å innfri og realisere industrielle ambisjoner».
Heldigvis er det store muligheter for grønn, industriell utvikling i Norge. Vi kan både bevare og skape arbeidsplasser samtidig som vi når klimamålene. For å realisere mulighetene mener både LO og NHO at det er helt avgjørende å ruste opp kraftnettet og sikre økt fornybar kraftproduksjon.
Overgangen til et nullsutslippssamfunn krever at alle sektorerer av samfunnet elektrifiseres. Dét, i kombinasjon med en ambisiøls industrisatsing på basis av norske fornybarressurser, vil kreve at det produseres mer fornybar energi i Norge enn det gjøres i dag, og denne energien må brukes smartere.
Enighet om hvordan en norsk havvindsatsning bør tas videre er en viktig brikke i plattformen. Med løsningene som skisseres vil vi bidra til utvikling av en global leverandørindustri for havvind i Norge, sikre at kraftintensiv industri fortsatt får tilgang til fornybar energi til konkurransedyktige priser, og samtidig styrke verdien av den regulerbare vannkraften. Gjennom havvind er det mulig å doble norsk kraftproduksjon. Det er snakk om enorme investeringer og det må skje mye raskere enn utviklingen av kraftproduksjonen på land ble gjennomført.
Men vi må ikke bare være raske. Vi må gjøre dette lønnsomt. Ulønnsomme løsninger tar ikke markedsandeler og gir ikke verdiskaping og trygge arbeidsplasser. Den lønnsomheten avhenger av at kraftproduksjonen til havs får tilgang til de markedene som nå etterspør denne krafta, og disse er i all hovedsak utenfor Norge.
Et tett energi- og klimasamarbeid med EU, med felles regelverk og standarder og tilgang til viktige støtteordninger og koordineringsorganer, er en avgjørende rammebetingelse for å lykkes med en satsning på fornybar energi. Dette står et samlet NHO og LO bak.
IEA-rapporten «Net Zero by 2050»
IEA la frem en rapport i mai, «Net Zero by 2050», som handler om hvordan verden kan nå Parisavtalens målsetting om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. IEA konkluderer med at det er mulig å nå målene i Parisavtalen, men det vil kreve radikale forandringer, og vi har dårlig tid. Jo lengre tid vi bruker, jo vanskeligere blir omstillingen.
IEA peker også på elektrifisering basert på fornybar energi som et helt sentralt premiss for å lykkes. Det må derfor bygges ut mer vannkraft, solkraft og vindkraft som må konkurrere ut fossile energikilder. IEA konkluderer videre med at det ikke er behov for nye utbygginger som fremskaffer fossile brensler som kull, olje og gass. Verden har passert «peak fossil» dersom vi skal kunne holde oss så nær som mulig 1,5 graders-målet, som ifølge IPCC nå ikke lenger er oppnåelig.
For Norge betyr dette at vi også har dårligere tid på omstillingen, men vi har et godt utgangspunkt som et av de mest elektrifiserte samfunnene i verden. 98 prosent av norsk kraftproduksjon er fornybar.
Den siste rapporten fra FNs klimapanel
9. august la FNs klimapanel frem sin siste rapport. Rapporten sier det samme som forskere har sagt i 30 år: menneskelig aktivitet bidrar til global oppvarming, med påfølgende dramatiske konsekvenser for verdenssamfunnet.
Det som er nytt med årets rapport er at den ikke lenger bare baseres på klimamodeller, men også faktiske observasjoner. Vi vil oppleve stadig mer ekstremvær som får konsekvenser for blant annet matproduksjon, plante- og dyreliv. Vi vil oppleve sterkere hetebølger, regnskyll, flom og orkaner.
De effektene vi nå ser av klimaendringer er ved 1,1 grads økning i den globale middeltemperaturen. I følge FNs klimapanel vil grensen på 1,5 grader trolig overskrides. Mange av endringene som observeres i klimaet er uten sidestykke i tusenvis, om ikke hundretusener av år. Noen av endringene som allerede er satt i gang, som fortsatt havnivåstigning, er irreversible over hundrevis til tusenvis av år og vil fundamentalt omforme livet på jorden de neste 10 årene, selv om verden klarer å redusere klimagassutslippene.
En moralsk forpliktelse
Dette handler ikke bare om å sikre norsk verdiskaping, sysselsetting og velferd fremover. Det er også en moralsk forpliktelse å oppfylle våre forpliktelser i henhold til Parisavtalen. 19 av de siste 20 årene har vært de varmeste siden sent på 1800 tallet, og vi opplever mer ekstremt vær over hele kloden som følge av global oppvarming.
Canada og USA opplevde varmerekorder med temperaturer opp mot 50 graders celsius, og det er flere dødsfall knyttet til den ekstreme varmen.
I Sentral-Europa er over 1000 mennesker savnet som følge av ekstrem flom i sommer. Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, har lovet økt innsats for å beskytte befolkningen mot konsekvensene av klimaendringene.
Det er krystallklart at mer fornybar energi er løsningen på klimautfordringen. Da trenger vi konkrete løsninger for hvordan vi kan sikre denne grønne kraften og å ta den i bruk. Fornybarnæringen må derfor delta aktivt i diskusjonen om hvordan vi best kan nå våre klimaforpliktelser, og samtidig sikre verdiskaping, sysselsetting og velferd.
Fit for 55 – EU høyner innsatsen
I sommer la EU-kommisjonen frem omfattende lovforslag som strammer kraftig til i EUs klima- og energipolitikk. Målet er å gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent i 2050 og å kutte utslippene med 55 prosent frem mot 2030 sammenlignet med 1990.
Politikkpakken, som har fått navnet Fit for 55, vil også kreve mer av den norske klimainnsatsen. Samtidig innebærer den at EU, som er Norges viktigste marked, vil få en raskt voksende etterspørsel etter løsninger og tjenester innen produksjon, transport og forbruk av grønn strøm.
Fit for 55 skal nå gjennom lange forhandlinger i EUs medlemsland og EU-parlamentet før endelig EU-politikk blir vedtatt.
Fallende norsk eksport
Norge står ikke bare foran en formidabel jobb med å redusere klimagassutslipp. Vi ser også sterkt fallende markedsandeler i global handel de siste 20 årene, enten vi regner med olje- og gasseksport eller ikke. Vi vet at olje- og gasseksporten vil falle i fremtiden.
Elektrifisering anerkjennes i økende grad som en betydelig del av løsningen på "eksportgapet". Grønne elektriske verdikjeder-prosjektet (2) konkluderte med at eksportrettet omsetning knyttet til produksjon, transport eller forbruk av strøm utgjør en av de klart største mulighetene for ny eksportrettet virksomhet. Potensialet anslås til rundt 30 milliarder euro i 2030, og 70 milliarder euro i 2050.
Vi presenterer i Fornybarometeret høst 2021 en rekke løsninger for hva vi mener er viktige tiltak for å sikre mer fornybar energi, bruke kraften vi allerede har på en smartere måte, drive et mer effektivt energisystem og å skape ny eksportrettet verdiskaping. Vi skriver mer om dette i Energi Norges råd til en ny regjering (se artikkel 4).
Tiltakene vi fremmer er:
I. En nasjonal elektrifiseringsstrategi
II. Rask og rettferdig innfasing av nullutslippsløsninger
a. Utslipp må koste mer – økt CO2-avgift
b. Sikre oppslutning gjennom tilpassede avgifter og støtteordninger
c. Endret mandat for Enova
III. Økt kraftproduksjon igjennom et velfungerende kraftsystem
a. Vi må kunne investere i vannkraft, landvind og havvind
b. Teknologinøytralt skatteregime og reguleringer
IV. Tilstrekkelig nettkapasitet igjennom raskere utbygging av nett, og utvikling av smarte nett
a. Stimulere til høyere nettutnyttelse – smarte nett
b. Raskere tilgjengeliggjøring av nettkapasitet
c. Storstilt utrulling av ladeinfrastruktur:
V. Legge til rette for eksport av teknologi og kompetanse på kraftproduksjon, smarte nett og elektrifisering
2. https://www.nho.no/siteassets/veikart/rapporter/gronne-elektriske-verdikjeder_final.pdf