Lyse. Foto: Kristofer Ryde/Lyse
Lyse. Foto: Kristofer Ryde/Lyse

Innovasjon og forskning

Nett: Råtekontroll og restlevetidsvurdering av trestolper

Ved å gi nettselskapene kunnskap og verktøy til å forbedre sine tilstandsvurderinger av trestolpene i de mange kraftledningene i Norge, skape et reelt potensial for å redusere nasjonale nettkostnader med inntil 3 milliarder kroner per år.

Eier: Energi Norge

Type prosjekt og program: Innovasjonsprosjekt for næringslivet støttet av Norges forskningsråd, program EnergiX.

Utførende: SINTEF Energi

Deltakere: BKK Nett, Elvia, Lyse Elnett, Nordlandsnett, Tensio TN, Skagerak Nett, ValdresEnergi Nett, Geokontroll, Nordiconsult, Idesmia, REN. 

Varighet: 2016-2020

Budsjett: 10 millioner kroner

Status: Pågående

Mål

Målsettingen er å bedre nettselskapets vedlikeholdsevne for derved å øke stolpenes gjennomsnittlige levetid med ca. 20 år, gjennom å

  1. Utvikle levetidsmodeller og beregningsprogram for reststyrke og restlevetid.
  2. Forslag til bedre og mer effektiv tilstandskontroll ved å identifise pålitelige måleteknikker mht. råtelommer og måling av fiberstyrke, egnet for design av kompakt, pålitelig, lett og brukervennlig apparat for tilstandskontroll av trestolper.
Bakgrunn

Nettselskapenes driftserfaringer er at ca. 70% av vrakede trestolper fortsatt kan ha full funksjonsevne i mange år. Et forprosjekt utført av Energi Norge i 2015 viser at slik praksis kan gi unødvendige nettkostnader på inntil 3 milliarder kroner per år. Årsaken til denne praksisen er at tilstandskontroll av trestolper er kompleks, spesielt for innvendig råte i komposittimpregnerte. Og det er ressurskrevende å beregne reststyrke med nøyaktige strukturmekanisk matematikk.

Nyvinning

Det skal utvikles brukervennlig beregningsprogram med nøyaktig strukturmekanisk matematikk. Levetidsmodeller skal utvikles og implementeres i programmet for beregning av sannsynlig restlevetid, hensyn tatt til sikkerhetsbehov. Det skal utvikles bedre kunnskap om trefibrenes aldring og denne kunnskapen skal inngå modellene for reststyrke og restlevetid i programmet. Videre er ambisjonen å identifisere ny tilstandsindikatorer for råte som kan forbedre tilstandskontrollen på sikt.

Resultat

Det er utviklet en prototype av beregningsprogrammet og det pågår bøyetester av en rekke trestolper tilsendt fra partnere for å verifisere modellene som er implementert. Videre er det utført småskalatester som viser at det er en lineær sammenheng mellom lydbølgehastighet og treets tetthet. Hvis dette medfører riktighet, kan det bidra til å forbedre tilstandskontrollen på sikt. I tillegg har prosjektet samarbeid med selskapet Birdview som utvikler apparat for råtekontroll basert på teknologi for jordradar og maskinlæring.