Solfangeranlegget til Akershus Energi Varme på Kjeller i Akershus. Foto: Tove Elisabeth Johansen, Akershus Energi.
Fjernvarme og -kjøling er energi som transporteres som varmt vann, og som brukes til oppvarming av bygg og tappevann.
Fjernvarme og fjernkjøling er energi som transporteres som varmt vann, og som brukes til oppvarming av bygg og tappevann. Varmeenergi fraktes som varmt vann fra varmekildene til byggene og avgir varme før vannet sendes i retur. Fjernvarme er, på lik linje med elektrisitet, en infrastruktur for energi og mange ulike energikilder som kan tas i bruk for å produsere fjernvarme, for eksempel bioenergi, gjenvunnet varme fra avfallsforbrenning og industriprosesser, elektrisitet og varmepumper.
Den store fordelen med fjernvarme er at den kan nyttiggjøre energi som ellers ville gått til spille. Gjenvunnet varme fra avfallsforbrenning og industriprosesser genererer spillvarme, som ved hjelp av fjernvarmesystemet kan anvendes til oppvarming av boliger og næringsbygg. Med et godt samspill med kraftnettet bidrar fjernvarme i tettbygde strøk til å avlaste kraftnettet og tilgjengeliggjøring elektrisitet til andre formål enn til oppvarming.
Det produseres i overkant av 5 TWh fjernvarme i Norge, og mer enn halvparten er produsert ved hjelp av gjenvunnet varme.
Over hele landet foregår det industriproduksjon, lovpålagt avfallsforbrenning eller annen økonomisk virksomhet som skaper store mengder restvarme. Til sammen utgjør slike varmekilder enorme verdier, men veldig ofte går slik varme til spille. Å ta vare på og gjenvinne denne varmen, som ellers ville bli sluppet ut i omgivelsene, er fjernvarmens hovedidé og rundt halvparten av all fjernvarmeproduksjon i Norge kommer fra slike kilder. Å gjenvinne denne varmen er samtidig svært klimavennlig, siden ingen "nye" energikilder brukes til varmeproduksjonen.
Biobrensel brukt i fjernvarme er i stor grad biprodukter fra skogbruk, trelast, treforedling og landbruk. Hva slags biobrensel som er til overs varierer fra sted til sted. Eksempelvis kan et fjernvarmeanlegg som ligger nær en fabrikk som produserer mel, bruke kornavrens til brensel. Et annet fjernvarmeanlegg kan bruke grener og topper (GROT) som er til overs fra skogbruket. Et tredje kan bruke rivningsvirke. De siste årene er dessuten bruk av biooljer til erstatning for fossil olje kommer for fullt. Biogass er en annen type bioenergi som brukes til fjernvarme.
Omgivelsesvarme er mye brukt i fjernvarme og kan også omtales som overskuddsvarme fra jord, berggrunn, sjø, hav eller kloakk. Mange fjernvarmeselskaper i Norge er etablert i områder der de effektivt kan hente ut slik overskuddsvarme fra omgivelsene, og løfte den til et temperaturnivå der den kan være til nytte ved hjelp av varmepumpeteknologi. Norsk fjernvarmebransje er dessuten i gang med investeringer og tilpasninger for å kunne utnytte flere slike typer omgivelsesvarme med lavere temperaturer, for eksempel fra bygg.
Varmepumper drives av elektrisitet, men utnytter kraften mye mer effektivt enn om man hadde brukt elektrisiteten direkte til oppvarming. I fjernvarmeanlegg blir storskala varmepumper satt i system og i stabil drift. I denne oversikten spesifiserer vi hvor varmepumpen henter sin energi fra - og hvor mye elektrisitet som brukes til å løfte denne energien. Produksjonen fra en varmepumpesentral blir dermed summen av energien fra kilden og den elektrisiteten som er brukt til varmepumpen.
Varmepumper kan også enkelt brukes til kjøling og mye av fjernkjølingen i Norge er basert på storskala varmepumper. Produksjon av kjøling gir spillvarme som også kan brukes til fjernvarme.
Solenergi, ved hjelp av solfangere, er en annen type omgivelsesvarme, som ble for første gang tatt i bruk i stor skala i fjernvarmen i Norge i 2013
Den lille andelen fossil olje som brukes er i først og fremst for å sikre nok effekt i anleggene når behovet er størst om vinteren, altså såkalt spisslast. Fjernvarmeselskaper over hele landet arbeider målrettet med å få ned bruken av olje og bruke andre spisslastkilder om vinteren. Resultatet er at mange selskaper greier seg så og si uten bruk av olje gjennom en normal, norsk vinter og at oljeforbruket dermed har stupt de siste åre.ne
I fjernvarmen brukes gass hovedsakelig som en spisslastkilde, altså for å få ekstra effekt når varmebehovet er stort om vinteren. Fjernvarmeselskaper over hele landet jobber med å fase ut bruken av fossile kilder som olje og gass, og erstatte dem med grønne alternativer.
Bruk av elektrisitet til oppvarming indirekte gjennom fjernvarme øker fleksibiliteten i det norske energisystemet, siden prissvingninger i kraftmarkedet kan utnyttes. I perioder med overskudd av elektrisitet i energisystemet, som gir lave kraftpriser, vil bruken av elektrisitet i fjernvarmeproduksjonen stige. Tilsvarende vil bruken av elektrisitet i fjernvarmeproduksjonen synke ved knappet på kraft i markedet og høye kraftpriser. En fjernvarmebedrift vil da bruke andre kilder i produksjonen. Slik bidrar fjernvarmen til å jevne ut effekttoppene i kraftsystemet.
Det aller meste av elektrisiteten som brukes i fjernvarme er på utkoblbare tariffer, noe som betyr at kjeler som bruker elektrisitet kan stenges ned på kort varsel ved knapphetssituasjoner i kraftnettet. Dette er også et uttrykk for fleksibiliteten fjernvarmen gir kraftnettet.
