En analyse nylig utført av Thema Consulting Group viser at vannkraft har en betydelig høyere effektiv skattesats enn andre energikilder. Vannkraft skattelegges dobbelt så høyt som vindkraft i Norge og rundt 3,5 ganger høyere enn vannkraft og vindkraft i Sverige. Foto: Bent Nordeng.
Effektiv skattesats for nye vannkraftprosjekter er nesten fem ganger høyere enn for olje og gass og 2,5 ganger høyere enn for vanlig industri. Det viser beregninger utført av Thema Consulting Group.
Vannkraften skattlegges også betydelig høyere enn andre fornybarprosjekter både i Norge og Sverige: Dobbelt så høyt som vindkraft i Norge og rundt 3,5 ganger høyere ennvannkraft og vindkraft i vårt naboland Sverige.
Nåverdijusterte skattesatser (%) per produksjonsteknologi og land 2020.
–For investorene vil deti mange tilfellervære mer lønnsomt å plassere pengene i nye vindkraftverk, eller å sikte mot det svenske markedet. Det gir norsk vannkraft en betydelig konkurranseulempe i kampen om kapitalen, og gjør at de beste fornybarprosjektene med minst miljøkonsekvenser ikke nødvendigvis blir bygget ut, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.
Betaler hele overskuddet i skatt
Vannkraftprodusentene betaler vanlig selskapsskatt (22 %) på overskudd. Her gis det fradrag for drifts- og finanskostnader. I tillegg betaler de grunnrenteskatt til staten (37 %). Her gis det ikke fradrag for reelle kostnader, bare et lavt skjermingsfradrag. Nye prosjekter med høye lånekostnader risikerer dermed å betale mer i skatt enn de har i overskudd.
Flere politiske partier har i årforeslått å endre grunnrenteskatten for vannkraft, og det hviler et stort ansvar på regjeringen for å finne en løsning i høstens statsbudsjett for 2021.
– Ved å øke skjermingsfradraget i grunnrenteskatten, vil det bli lønnsomt å utvide produksjonen i mange vannkraftverkuten nye, store miljøinngrep. Det vil gi oss mer fornybar energi som vi trenger i elektrifiseringen av Norge, samt økt verdiskaping og nye arbeidsplasser, sier Kroepelien.
Den nye analysen tar utgangspunkt i et felles avkastningskrav på seks prosent etter skatt for alle næringer og teknologier. Eiendomsskatt og konsesjonsbaserte ordninger er inkludert i regnestykket. De ulike næringenes skattebelastning er beregnet med en metode tilsvarende det som brukes i offentlige skatteutredninger.Ved høyere avkastning blir forskjellene i skattebelastning mindre.
Olje- og gassprosjekter kommer aller best ut, til tross for at petroleumsnæringen har en nominell skattesats på 78 prosent. Resultatet skyldes kombinasjonen av kort avskrivningstid i forhold til prosjektenes levetid, høyere friinntektenn for vannkraften og fradrag for faktiske gjeldskostnader.
Med de midlertidige skattereglene for oljenæringen som i vår ble vedtatt av Stortinget, blir skattebelastningen for et marginalt petroleumsprosjekt sterkt redusert og faktisk klart negativ.
