Olje- og energiminister Tina Bru (H) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) presenterte i dag stortingsmeldingen som tar for seg endringer i konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land.
Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å stramme inn og forbedre konsesjonsprosessene. Hovedgrepene er sterkere lokal og regional forankring, mer hensyn til natur, miljø og naboer samt strammere tidsløp og færre endringer i prosjektene underveis.
– Vi deler regjeringens ønske om å senke konfliktnivået og mener at bedre lokal forankring og raskere prosesser vil bidra til dette. Lokalsamfunn må involveres tidligere i prosessene, og tas med på råd dersom et prosjekt endres etter at det har fått konsesjon. I tillegg må søknadene behandles raskere, slik at kommuner og naboer slipper å vente i årevis på en avklaring, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.
Regional samordning
Et av hovedgrepene til regjeringen er å samordne behandlingen av konsesjonssøknader regionalt, hvor både kommunene og fylkeskommunene skal få større innflytelse. Bru presiserte at bare to av 60 vindkraftprosjekter har fått konsesjon på tvers av det lokale kommunestyrets vilje.
– Det er positivt at konsesjonsmyndigheten (NVE) får verktøy til å se prosjekter i sammenheng, slik at de samfunnsmessig beste prosjektene kan gis konsesjon. Men her må vi avvente detaljene, det er ikke sikkert at én og samme løsning vil fungere for alle regioner, sier Kroepelien.
Et annet forslag er at det skal settes en maksimalhøyde for turbiner i hver enkelt konsesjon, for å unngå at prosjektene endrer seg for mye. Høyden vil bli vurdert i konsekvensutredningen.
– Dette vil bidra til større forutsigbarhet for naboer og lokalsamfunn, men her må det legges objektive kriterier til grunn så man unngår at krav om lavere turbiner fører til at prosjektene må utvides med flere turbiner for å være lønnsomme, påpeker Kroepelien.
Følge opp skatteforslag
Energi Norge og Norwea har tidligere tatt til orde for at kommunene må sitte igjen med en større andel av verdiene som skapes i vindkraftverkene, for eksempel gjennom en naturressursskatt slik man har for vannkraft. Bru varslet at regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet. Næringen har utredet ulike skatteløsninger og ser frem til å diskutere dem med myndighetene.
Energi Norge mener endringene i konsesjonssystemet sammen med det nye og svært innsiktsfulle kunnskapsgrunnlaget om miljøverdier som NVE og Miljødirektoratet har utarbeidet, vil være et godt utgangspunkt for å utvikle de beste og minst konfliktfylte vindkraftprosjektene i fremtiden.
– Nå er det viktig at meldingen gis en rask behandling av Stortinget, slik at behandling av nye konsesjonssøknader kan komme i gang igjen. Det har allerede vært full stans i over ett år, noe som betyr at gode prosjekter kan havne i skuffen for godt, sier Kroepelien.
Tina Bru presiserte under fremleggingen at vindkraft fortsatt vil være viktig for Norge.
– Det blir en innstramming, men ikke slutt på utbygging av vindkraft på land. Vi kommer til å bruke mer strøm på sikt, både for å nå klimamålene våre gjennom elektrifisering av transport og andre sektorer, men også for å legge til rette for ny kraftkrevende industri som datasentre, sa Bru.
