– Vi mener dette er et skikkelig startpunkt for hydrogensatsing i Norge, sa statsminister Erna Solberg (H) til NRK ved lanseringen av vedtaket.
Allerede neste år får Norge verdens første hydrogenferge i rute mellom Hjelmeland og Nesvik i Rogaland, også dette et resultat av krav i offentlig anbud. Fergen skal gå halve tiden på hydrogen og resten av tiden på batterier. Men Vestfjordsambandet i Nordland vil bringe teknologiutviklingen videre.
– Vi ønsker å legge til rette for utslippsfrie løsninger på ferjene langs norskekysten. Ferjesambandet Bodø-Moskenes er Norges lengste, og går over svært krevende sjøområder. Elektriske ferjer vil ikke fungere godt nok på strekningen. Derfor har regjeringen bestemt at det neste anbudet skal forutsette bruk av hydrogenteknologi, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide i en pressemelding.
Arbeidsplasser og utslippskutt
Fergen fra Bodø til Moskenes har en overfartstid på mer enn tre timer og drives i dag med gass (LNG), men dagens anbud løper ut i 2022. Statens vegvesen anbefalte allerede i vår å lyse ut et anbud for hydrogenferge, men prosessen trakk ut fordi Samferdselsdepartementet ønsket ytterligere utredning av drift på biogass for å spare penger.
– Erna Solberg sa i sin landsmøtetale at regjeringen vil bruke sin innkjøpsmakt og ta kostnaden ved dyrere anbud for å få i gang hydrogensatsingen. Det er gledelig at hun holder dette løftet, og lar hensynet til næringsutvikling gå foran kostnadsspørsmålet. Mange aktører i fornybarnæringen står nå klar til å sette teknologien ut i livet, sier næringspolitisk rådgiver Jon Erling Fonneløp i Energi Norge.
Fergene over Vestfjorden vil bruke omtrent 10 tonn flytende hydrogen om dagen. Hydrogengass produseres ved elektrolyse av vann og dette krever betydelige mengder fornybar strøm. I tillegg skal gassen gjøres flytende ved nedkjøling til -253 °C før transport.
– Dette er gode nyheter for regionen. Med hydrogenferge på Vestfjorden ligger forholdene godt til rette for grønn hydrogenproduksjon i vår region, sier Jørgen Gunnestad, administrerende direktør i SKS Handel
– Vi har et stort kraftoverskudd og ønsker alt nytt forbruk velkommen. Elektrolyse og nedkjøling vil kreve om lag 220 GWh pr. år og prosjektet er et godt eksempel på hvordan elektrifiseringen gir både arbeidsplasser og utslippskutt, legger han til.
Næringsutvikling
– Elektrolyse er både kraft og effektkrevende, men Nordlandsnett vil nok ikke ha problemer med å finne tilgjengelig kapasitet når vi snakker om år 2024 og fremover sier administrerende direktør Harald Martin Andreassen og fortsetter:
– Effektuttaket er i størrelsesorden 20-25 MW, og med de planer Statnett og vi har for forsterkning av sentral og regionalnettet her i området er det flere aktuelle steder hvor en slik produksjon kan legges uten at det gir utfordringer for nettet. Vi går gjerne i tidlig dialog med aktørene om mulige lokasjoner for uttak og ønsker etableringen velkommen. Hydrogenløsninger er jo en viktig del av det grønne skiftet hvor vi er - og skal være en viktig medspiller.
Hydrogen som drivstoff og energilager kan gi store utslippskutt, særlig i maritim sektor. Flere kraftselskap er godt i gang med næringsutvikling langs norskekysten. Varanger kraft bygger nå et EU-støttet elektrolyseanlegg i Berlevåg tilknyttet strøm fra vindkraft og planlegger en utvidelse med fabrikk for grønt amoniakk som hydrogendrivstoff. BKK leder et samarbeid med Equinor og Air Liquide om verdens første anlegg for flytende hydrogen til maritim bruk. Plasseringen på Mongstad gir tilgang til viktig infrastruktur og nærhet til identifiserte brukere, blant annet rederiet Wilhelmsen som nå utvikler et frakteskip på hydrogen.
– Alle snakker nå om hydrogen som en viktig energibærer for lavutslippssamfunnet. Vi tror hydrogenteknologien vil gi stor næringsutvikling for norsk industri og fornybarnæring, avslutter Fonneløp i Energi Norge.