Regjeringens Klimakur som hadde høringsfrist 30. april, viser at elektrifisering av samfunnet er det viktigste klimatiltaket Norge har tilgjengelig. Overgang fra fossile til fornybare energikilder vil ikke bare kutte utslipp, men også bidra til lavere energikostnader for kundene og legge grunnlag for en ny, eksportrettet leverandørindustri som Norge sårt trenger i årene som kommer.
Koronakrisen har rammet norsk sysselsetting og økonomi hardt. Det er også fare for at den viktige klimaomstillingen stopper opp. En fersk undersøkelse fra NHO viser at 25 prosent av Energi Norges medlemsbedrifter opplever lavere investeringer i elektrifiseringsprosjekter som følge av epidemien. Det er uheldig både for klimainnsatsen og for fremtidig verdiskaping.
Første fase av regjeringens tiltakspakker har naturlig nok handlet om å hjelpe de mange som har mistet jobbene sine, og om å støtte norsk næringsliv slik at vi har jobber å komme tilbake til på den andre siden av krisen. Neste runde med tiltakspakker bør også handle om omstilling – altså hvordan vi kan skape nye arbeidsplasser som også bidrar til et mer klima- og miljøvennlig samfunn.
Denne omstillingen krever omfattende elektrifisering innen både transport, landbasert industri og offshorevirksomhet. Over to tredeler av norske klimagassutslipp kommer fra disse sektorene.
Når regjeringen skal legge frem nye tiltakspakker for næringslivet, bør det være en forutsetning at de bidrar til en ønsket utvikling innen miljø, klima, sikkerhet og digitalisering. Tiltakene bør være målrettet mot de virksomhetene i Norge som vil trenge starthjelp etter koronakrisen, de bør ha virkning innen to-tre år, samtidig som de er kostnadseffektive og gir langsiktige resultater.
Både Energi Norge og EL og IT Forbundet har spilt inn en rekke forslag til regjeringen om tiltak som kan sette fart i elektrifiseringen av Norge. Raskere utbygging av ladeinfrastruktur for vei- og sjøtransport er avgjørende for å nå klimamålene. Det kan skje gjennom å styrke Enovas støtteordninger for utbygging av ladepunkter, ikke minst for tyngre kjøretøyer, ferger og havner. Økt støtte til anskaffelse av utslippsfrie næringskjøretøyer vil også ha god effekt. Videre mener vi at miljø må tillegges enda større vekt ved offentlige anbud for kollektivtransport.
Satsing på fornybart hydrogen vil være nødvendig for å kutte utslipp fra tungtransport til lands og til sjøs. Her bør staten kunne kompensere for merutgifter ved bruk av hydrogen i en tidlig fase, og stille krav gjennom sine egne innkjøpsordninger, for å sette fart i markedet.
Batterier er en avgjørende innsatsfaktor for elektrifisering, og det er et sterkt ønske i Europa om å gjøre seg mindre avhengige av Kina på dette området. Norge har konkurransefortrinn gjennom en sterk kjemisk og metallurgisk industri, og flere batterifabrikker er allerede under planlegging. Det samme gjelder for datasentre, hvor etterspørselen etter skytjenester er sterkt økende også under koronakrisen. Begge disse industrimulighetene bør heies frem gjennom bedre rammebetingelser.
Fornybarnæringen står klar til å levere den kraften som trengs for å kutte utslipp og skape nye, grønne arbeidsplasser i Norge. Samtidig har næringen selv ambisjoner om å utvikle seg fra dagens 40.000 direkte og indirekte sysselsatte, til å skape enda flere jobber og større verdier for fellesskapet.
Det er mange muligheter for å skape vekst i Norge med statlige milliarder. Men desto viktigere at regjeringen styrer veksten i en retning som gir grønne jobber lokalt og eksportmuligheter globalt.
Knut Kroepelien, adm. direktør, Energi Norge
Jan Olav Andersen, forbundsleder, EL og IT Forbundet
