Elektrifisering er hovedløsningen for å kutte klimagassutslipp. I Bergen Havn får kjemikalietankskipet «Mostraum» til Utkilen strøm fra land. Foto: Utkilen.
Både i Klimakur 2030 og i analyser fra DNV GL beskrives elektrifisering som hovedløsningen for å kutte klimagassutslipp i Norge, skriver Knut Kroepelien i Klassekampen.
Hogne Hongset seiler under mange flagg, som regel som forkjemper for kraftintensiv industri eller motstander av vindkraft. En pussig kombinasjon, ettersom industrien i stadig større grad henter rimelige og langsiktige kraftkontrakter fra nettopp nye vindkraftprosjekter.
I Klassekampen 1. februar titulerer han seg som "faktatilhenger". Han burde kanskje presisere at det er hans egne, private fakta han forfekter, ikke hva norske myndigheter og fagmiljøer baserer seg på.
Administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.
Nok en gang er det elektrifisering som klimaløsning Hongset går til angrep på. Denne gangen er det Equinors planer om å kutte 40 prosent av utslippene fra produksjonen på sokkelen innen 2030, for å gå mot null i 2050. Det vil ifølge Hongset ikke gi noen sikker klimaeffekt, men kun drive strømprisene til nye nivåer i Norge. Begge deler er basert på skribentens høyst private faktagrunnlag.
Påstandene kommer bare én dag etter at Miljødirektoratet la frem Klimakur 2030, der de peker på elektrifisering som en hovedløsning for alle utslippskilder, med unntak av husdyr. Energi Norge har i samarbeid med DNV GL beregnet at vi kan kutte 45 prosent av norske klimagassutslipp gjennom elektrifisering i perioden 2010-2030. Det handler om å erstatte piper og eksosrør med ledninger og batterier innen transport, industri, havbruk, byggeplasser og andre sektorer. Ved siden av klimaeffekten, vil tiltakene bidra til renere byluft, mindre støy og bedre arbeidsmiljø.
Når en børsnotert gigant som Equinor planlegger å bruke milliarder på elektrifisering offshore, kan vi være trygge på at det ligger lønnsomhetsvurderinger bak. I motsatt fall ville markedet straffet selskapet brutalt. Derfor blir det noe underlig når Hongset mener at selskapet heller burde brukt milliardene på "massiv støtte til varmepumper eller solpaneler".
Nok en gang brukes argumentet om at utslippskutt innenfor kvotepliktig sektor bare vil flytte utslippene et annet sted i Europa. Nok en gang må vi gjenta at utslippstaket i EUs kvotemarked senkes over tid, og at utslippskutt forutsetter at noen faktisk gjør jobben. Jo raskere energisektoren i Europa omstilles, desto raskere vil kvotene reduseres.
Så kommer vi til det som alltid er Hongsets hovedanliggende, nemlig strømpriser. Alt nytt forbruk av strøm – enten det går til smelteverk, datasentre, batterifabrikker eller elektrifisering – vil isolert sett føre til høyere priser. Men skal vi da slutte å utvikle nye løsninger og arbeidsplasser i Norge, i frykt for at strømprisene øker? Eller skal vi stole på at økt etterspørsel vil føre til økt produksjon av fornybar energi – gjennom modernisering av vannkraften og en skånsom utbygging av vindkraft i Norden?
Mye av den planlagte elektrifiseringen på sokkelen ligger allerede inne i NVEs markedsanalyser. Det samme gjelder nye kraftkabler til Tyskland og England. Akkurat nå har vi rekordlave strømpriser. De kommende årene er de ventet å øke, for så å falle i perioden 2025-2030. Norge har hatt Europas laveste strømpriser gjennom 20 år. Det er ingen grunn til at dette konkurransefortrinnet skal forsvinne, til tross for at vi gradvis beveger oss mot et fossilfritt samfunn. Og til tross for at vi kommer til å utveksle mer kraft over landegrensene.
Hongset er glad i fortiden og har få løsninger for fremtiden. Han har ingen alternativ plan for hvordan Norge skal oppfylle sine internasjonale klimaforpliktelser etter Paris-avtalen og EØS-avtalen. Han overser dessuten at norske forbrukere og norsk industri støtter elektrifisering som klimaløsning. De ser heldigvis at dette er både rent, rimelig og fremtidsrettet.
Knut Kroepelien
Adm. direktør
Energi Norge
(Først publisert i Klassekampen 5. februar)
