Kraftkabler mellom land, regulerbar vannkraft, fleksibelt samspill med el- og varmesektoren og termisk lagring er viktige bidragsytere for å løse fleksibilitetsproblemet, ifølge professor Torjus Folsland Bolkesjø ved NMBU. Foto: Energi Norge.
Skal vi nå klimamålene trenger vi mer vind og sol i den europeiske energimiksen, og da vil det lønne seg med flere kraftkabler mellom europeiske land, mener Torjus Folsland Bolkesjø ved NMBU.
Når Norden og resten av Europa skal gjennom en storstilt omstilling for å nå sine klimamål blir fleksibilitet helt avgjørende. I energisammenheng handler dette blant annet om å løse utfordringen med å integrere en høy andel variabel fornybar energi, slik som sol og vind, inn i energisystemet på en effektiv måte.
Denne utfordringen har forskere ved NMBU studert i prosjektet Flex4RES og dette var temaet på et frokostmøte i regi av Energi Norge og NMBU denne uken.
Professor Torjus Folsland Bolkesjø ved NMBU minnet om at handlingsrommet for en omstilling er kort hvis man skal ha ambisjon om å nå togradersmålet, men at det er mulig å oppnå store kutt i Europa de neste ti årene.
Én oppgave da er å løse fleksibilitetsutfordringen som oppstår når vi erstatter fossil produksjon med vind- og solkraft.
– I Norge for eksempel vil et bedre strømnett gjøre at vind og vann fra nord kan være med på å redusere markedet for gass lenger sør. Flere kabler mellom land kan også bidra til løse problemet, fordi vi da øker kapasiteten for å flytte kraft fra områder med høy produksjon til områder med stort behov for kraft, avhengig av værforholdene, forklarer Folsland Bolkesjø.
Men kabler løser ikke alt. Regulerbar vannkraft, fleksibelt samspill med el- og varmesektoren og termisk lagring er andre viktige bidragsytere.
– Å velge en god miks av fleksibilitetsløsninger er viktig, ikke bare for å sikre en stabil forsyning, men også for å øke konkuranseevnen til fornybar kraft. Et fleksibelt energisystem hjelper forsyningssikkerheten i knapphetsperioder og gir avsetning for overskuddskraften når det er mye vind og sol, ifølge professoren.
Hva næringen vil få aksept for å gjøre er et annet spørsmål som ble løftet. Dette diskuterte et panel bestående av Ane Torvager Brunvoll i NVE, Marius Holm i Zero, Ole Løfsnæs i Norsk Industri og Henrik Sætness i Statkraft.
– Én kabel kan isolert sett gi høyere strømpris i Norge, men vi må se dette i en helhet i form av hva slags kraftsystem vi skal bygge i Europa. Gitt at vi skal nå klimamålene vil kostnadene bli mye høyere hvis vi har for lite overføring mellom forskjellig vær og teknologier, sier Marius Holm.
Også industrien, representert ved Ole Løfsnæs, ser at et klimavennlig energisystem krever utnytting av fleksibilitet og stor grad av utveksling. Han mener dette ikke er noen trussel for industrien, så lenge de får tilgang på nok fornybar kraft.
– En energiomstilling krever at vi produserer mer fornybar energi, det er viktig for oss i industrien. Hvis vi skal ha flere kabler så må vi ha et enda større overskudd av kraft, påpeker Løfsnæs.
NMBUs forskningsaktiviteter på virkemidler for energiomstillingen fortsetter blant annet gjennom prosjektet NorENS, hvor også Energi Norge er partner.
