Europaparlamentet plenumssalen.
EU er Norges viktigste samarbeidspartner innen energi, klima og natur. Norges nære samarbeid med EU innen energi- og klimapolitikk gir mange muligheter for den norske fornybarnæringen. EUs medlemsland er våre viktigste markeder, og rundt 2/3 av norsk eksport går til EU/EØS. I tillegg er Norge fullstendig integrert i det nordiske systemet og markedet for kraft.
EUs medlemsland samarbeider tettere, bredere og er mer ambisiøse enn før innen spørsmål om energi, klima og natur. Dette illustreres av at klima og miljø var et av hovedprioriteringene for Europakommisjonens mandat i perioden 2019-2024. For norsk fornybarnæring er dette en positiv utvikling og gir nye markeds- og finansieringsmuligheter.
Et godt eksempel på dette var at det norske selskapet Skiga sikret seg finansiering på nesten 1 milliard kroner (€81,3 millioner) til å utvikle grønt hydrogen i Norge fra EUs innovasjonsfond, samt at norske institusjoner for forskning og innovasjon har fått innvilget støtte fra EUs forskningsprogram på over 10 milliarder kroner i perioden 2021-2027, noe som gjør at Norge i 2022 lå på topp ti over mest konkurransedyktige land for dette programmet.
I tillegg deltar Norge i felleseuropeiske prosjekter for å fremme utviklingen av blant annet batterier og hydrogen, også kjent som IPCEI (Important Projects of Common European Interest). Fordelene med å være med på IPCEI-prosjekter er muligheten for høyere statsstøtte, finansiering til skalering samt samarbeid langs hele den europeiske verdikjeden.
Alle næringer, industrier og husholdninger trenger energi. Når vi skal fase ut bruken av fossil energi må den erstattes med andre energikilder som er bærekraftige. Fornybar Norge og våre medlemmer mener at fornybar energi er fremtiden. Vannkraftens rolle i det norske energisystemet er et godt eksempel på dette. I over hundre år har vannkraft vært Norges viktigste kilde til kraft, og over 90 % av Norges kraftproduksjon kommer fra vannkraft. Globalt står vannkraft for rundt 1/6 av verdens forsyning av elektrisitet. Statlige eide Statkraft, som primært produserer vannkraft, er den største leverandøren av fornybar energi til EU. Ikke minst vil kraftbehovet fremover øke. Totalt produsere Norge rundt 158 TWh elektrisk energi i året. Statnett anslår at behovet vil øke med rundt 60 prosent fra dagens nivå, noe som tilsvarer rundt 220 TWh kraftforbruk i 2050. Hovedårsaken til det økte kraftforbruket vil være økt elektrifisering og etablering av ny grønn industri.
EU er en sentral aktør for en global grønn omstilling. EUs energi-, klima-, og miljøpolitikk tar sikte på å omstille hele økonomien i tråd med langsiktige klimamål. Omstillingen skjøt fart etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022, hvor EUs avhengighet av russisk gass ble en utslagsgivende årsak til medlemslandenes ønske om å raskere bygge ut fornybar energi. I 2023 vedtok medlemslandene et bindene mål om minst 42,5 % fornybarandel innen 2030, opp fra et mål om 32 % innen 2030 som ble satt i 2018. Norsk fornybarnæring med våre sterke leverandørkjeder, innovative teknologier og bred erfaring er godt plassert for å være en sentral bidragsyter til Europas grønne skifte.
Norge er ikke automatisk bundet av regelverk fra EU, men vi har mange felles interesser som gjør det naturlig at hva som diskuteres og bestemmes i EU, påvirker norsk politikk også. Blant annet ser det ut til at samarbeidet med EU har styrket Norges ambisjoner for klima- og miljøpolitikken.
Norge skiller seg fra resten av EU-landene ved å være en stor petroleumsprodusent samtidig som vårt eget strømforbruk nesten utelukkende er basert på fornybar energi. Norge skiller seg også fra andre europeiske land ved at våre utslipp har blitt redusert med omtrent fem prosent siden 1990, mens andre vesteuropeiske og sammenlignbare land har redusert utslippene sine med 25 til 50 prosent. Klimaavtalen Norge inngikk med EU i 2019 om blant annet utslippskvoter, samt signalene fra medlemslandene om å fase ut fossil energi og investere i grønne energikilder, er positive for fornybarnæringen og det grønne skiftet.
Det er EØS-avtalen som gir nordmenn og norske aktører retten til EUs "fire friheter" på lik linje med EUs medlemsland. De fire friheter er fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer, og det finnes noen unntak, blant annet landbruks- og fiskeripolitikk. I 2024 var det 30 år siden EØS-avtalen ble signert. Den har vist seg å være fleksibel og dynamisk nok til å favne om en stadig bredere EU-politikk, men et økende etterslep på innlemmelse av rettsakter fra norsk, islandsk og liechtensteinsk side kan føre til ulike rammevilkår for aktører innenfor og utenfor EU. Fornybar Norge mener at Norge bør ha et tett samarbeid med EU fordi det gir våre medlemmer attraktive muligheter til å handle med våre naboland og nærmeste allierte, samt at det har vist å ha en positiv effekt på norske ambisjoner for energi, klima og natur.
